RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvem skal ha barna i julen?

Kabalen med mine, dine og våre barn er like vanskelig hver jul.

(SIDE2): - Tenk på din ekspartner som en foreldrekollega som du skal samarbeide med slik at barnet ditt får det best mulig, sier familieterapeut og daglig leder i Familiehjelp, Lars Fengsrud.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Julefeiringen er like om hjørnet, og de fleste er godt i gang med forberedelsene. Men selv om man vet hva man skal spise, juletreet snart er pyntet og man kanskje også har fått unna julegavene, er det mange som sliter med hvordan feiringen skal organiseres.

For mange gjelder nemlig «mine, dine og våre barn» - og hvordan de nye familieforbindelsene skal kombineres i julefeiringen, uten at noen skal bli skadelidende. For selv om man er lykkelig nyforelsket selv, betyr ikke det at barnet ditt er fornøyd - og jula blir ikke særlig lystig dersom en ny partner eller familie dyttes på barna julaften.

Fengsund sier barn trenger mye mer tid til å tilpasse seg en stefamilie enn voksne tror, og at man derfor skal bruke god tid før man introdusere barnet for ny partner eller stesøsken.

- Hvor lang tid det bør ta mener jeg avhenger av barnets alder - jo yngre, jo lengre tid - men særlig hvor godt barnets biologiske foreldre samarbeider. Dersom samarbeidet er godt, tåler barnet i større grad endringer. Uansett mener jeg man minst bør vente ett år. Barnet bør få tid til å erfare og bearbeide sin nye livssituasjon med en forelder, før de går inn i en ny familiekonstellasjon. Da har barnet gått gjennom årets ritualer i forhold til f.eks. jul, bursdager og ferier, før noen erstatter mamma eller pappas plass.

Sorgprosess
De fleste barn håper på en forsoning mellom foreldrene, selv i mange år etter bruddet. Det at mor eller far da velger å flytte sammen med en steforeldre eller - familie, kan derfor gi en så sterk sorgreaksjon at enkelte barn blir fysisk syke, sier familieterapeuten.

- For noen barn tar denne sorgprosessen så lang tid som 3-4 år. Da er det viktig at foreldrene tar med dette i betraktningen når de flytter fra hverandre og etter hvert ønsker å starte opp med ny familie. Steforeldre og halvsøsken vil kunne oppleves som hindringer i veien for en gjenforening, eller som konkurrenter til foreldrenes oppmerksomhet, sier Fengsrud, som samtidig advarer mot å la barnet merke at det har makt til å forhindre eller ødelegge et nytt forhold

LES:
- Krangling gjør barn utrygge
- Vent til etter jul

Samarbeid
Konflikten rundt samlivsbruddet ligger hos foreldrene, og det er oftest også de som sliter lengst med å forholde seg til hverandre og situasjonen. Derfor er det viktig å være bevisst på å ikke presse egne følelser på barnet.

- I løpet av et år etter at bruddet var et faktum ser vi at de fleste reaksjoner hos barna har gitt seg. Mange barn vil være forsiktige med å snakke med mor om hvordan de har det hos far og omvendt. Derfor er det viktig at foreldrene gir barna tillatelse til å ha det gøy hos den andre. Ved å glede seg sammen med barna over det de får oppleve istedenfor å snakke om hvor ensomt det er uten dem, vil de hjelpe barna til å integrere sine to tilværelser til et liv.

At foreldrene ikke lenger bor sammen, er heller ikke en så avgjørende faktor som hvordan denne tiden oppleves.

- Samværsfordeling ser ikke ut til å ha betydning for hvordan barna takler skilsmissen. Det avgjørende er foreldrenes evne til å samarbeide. Dersom foreldre negativt omtaler den andre overfor barnet, kan barnet komme i en lojalitetskonflikt og dermed øke sjansen for psykiske belastninger. Det er heller ingen barn som liker å høre stygge ting om foreldrene sine, selv om dette kommer fra den andre forelderen.

Stefamilien
For parten som er stemor eller stefar, kan situasjonen oppleves vanskelig.

- Det er viktig å tenke på at steforeldre ikke er noen erstatning for mor eller far. De kan imidlertid være svært gode støttespiller for barnets foreldre da det å være enslig byr på utfordringer. Steforeldre bør omtale partnerens eks utelukkende positivt overfor barnet, uavhengig av hvilke personlige meninger man måtte ha om denne, sier Fengsrud.

Det beste rådet psykolog og professor ved Høyskolen i Bergen, Frode Thuen har til steforeldre, er å være åpen:

- Vær lydhør og åpen for situasjonen og de motsetningene og motstridende ønsker og behov som dukker opp.

Han fraråder stemor eller -far å være for aktive, særlig i starten.

- Ikke gå for mye inn i rollen før man kjenner at det er rom for å ta en omsorgsrolle. Det er en feil mange gjør, de går for mye i klinsj med barna eller den tidligere partneren. Men det kan gjøre vondt verre. Man bør utvise stor forståelse for at Har man ikke følsomhet for det, kan det gjøre motsetningene større eller forårsake nye, og forverre samarbeidet ytterligere, sier Thuen og oppfordrer heller at den nye partneren skal opptre som en katalysator for mer konstruktiv dialog.

LES OGSÅ:
- Julen er en tikkende bombe
Vi går fra hverandre i januar

Forskjell på mine og dine
Det finnes studier på hvordan relasjoner endres når en stemor eller -far kommer inn i bildet. De viser at det kan gå begge veier - noen ganger blir det mer konfliktfylt, andre ganger bedres forholdet i den eksisterende familien.

- Går man inn i en stefamilie, må man være oppmerksom på at det ligger noen føringer der allerede. Man må ha evnen til å inngå kompromisser da.

Også det at man har egne og felles barn, kan være vanskelig å håndtere når det gjelder å ikke gjøre forskjell. Thuen sier det samme gjelder her - man må være lydhør for at andre gjør ting annerledes.

- I alle familier må man ta hensyn til medlemmenes ulike interesser, men i stefamilier enda mer enn i vanlige familier. Gjør man ikke det blir konfliktpunktene flere og mer sammensatte.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere