RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Scanpix)

Hvilken av disse inneholder benzosyre?

- Naturlig er ikke nødvendigvis noe bedre, sier forsker.
Sist oppdatert:

(SIDE2): Svaret er at både tyttebær og Coca-Cola Light inneholder benzosyre. Benzosyre er det vanligste konserveringsmiddelet for å lagre mat i dag, men det fins også naturlig i tyttebær. Andre matvarer som syltetøy, ketsjup, sennep, majones, kaviar og smaksvann er også tilsatt stoffet.

Etterstreber du et naturlig kosthold uten syntetiske tilsetningsstoffer? Det er ikke nødvendigvis bedre, mener ekspertene.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Det er ingen gitt sammenheng mellom naturlig og helsefremmende egenskaper og kunstig og helseskadelige egenskaper, sier seniorforsker Trine Husøy i Folkehelseinstituttet, avdeling for Mattrygghet og ernæring.

Teknologisk Matforum har invitert til seminar, og det er tilsetningsstoffer som står på programmet.

For E-stoffene har gang på gang vært gjenstand for diskusjoner. Og er det slik at bare navnene aspartam, glutamat, nitritt og benzosyre gjør oss forbruker vettskremte, uten at det egentlig er grunn for det?

Mange av de vanligste tilsetningsstoffene fins jo naturlig i maten vår. For eksempel vitamin C og rødbetfarge. Det er heller ikke slik at kunstige tilsetningsstoffer nødvendigvis er farligere enn naturlige stoffer.

Tilsetningsstoffer kommer i ulike versjoner som naturlige, naturidentiske eller skreddersydde kjemiske stoffer som brukes i matproduksjon for å sikre holdbarhet, gi smak og aroma, gi farge, konsistens eller sikre næringsinntak.

Ufortjent dårlig rykte?
Ifølge Husøy er det søtstoffer som sakkarin, cyklamat, aspartam og sukralose forbrukerne er mest opptatt av, og via Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet får hun mange spørsmål om nettopp disse.

Men kanskje er forbrukerne bekymret uten grunn?

Husøy går gjennom alle studiene som må ligge til grunn for at nettopp disse stoffene skal kunne tilsettes maten. Noen stoffer er omdiskuterte, men alle er testet for opphopning i kroppen, kronisk toksisitet, kreftutvikling og hvordan de virker dersom mor er gravid.

- Det som ikke kreves av et tilsetningsstoff er allergitester, fordi det forventes at allergikere skal lese på innholdsfortegnelsen selv. Det foreligger heller ikke krav om at stoffene skal testes med tanke på miljø, sier Husøy.

ADI - akseptabelt daglig inntak har også en meget stor klaring opp til hva som kan gi helseskade.

- Det er dosen som avgjør
Tilsetningsstoffer er allikevel så mangt. Stoffene har en europeisk kode, et E-nummer som brukes for å forenkle merkingen av matvaren. Regelen er at tilsetningsstoffene nummereres etter hva slags gruppe de tilhører. Fargestoffer nummereres fra 100-199, konserveringsmidler fra 200 til 299, antioksidanter fra 300 til 399 og konsistensmidler fra 400 til 499. Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).

- Det er helt meningsløst å snakke generelt om tilsetningsstoffer, sier styremedlem i Teknologisk Matforum, Trygve Eklund til Side2.

- Å være imot tilsetningsstoffer er det samme som å si at du er imot firkantet mat, eller rød mat, legger han til.

Tilsetningsstoffer i maten skal blant annet sikre holdbarheten, smaken, fargen og konsistensen på et produkt og de er blitt brukt i hundrevis av år.

- Før brukte man mange av de samme tilsetningsstoffene som brukes nå. Du må ikke tro at bestemor ikke visste hva hun kunne bruke for å konservere syltetøyet før. Både sukker, salt, melkesyre og salpetersyre ble brukt. Og selvsagt antioksidantene, som brukes i dag også. Som sitronsaft.

Eklund mener det er dosen som avgjør om et stoff er giftig.

- Salt må vi ha for å overleve, men heller du i deg en kopp salt så kan du dø av det. det samme gjelder tilsetningsstoffer. Både eksponering, inntaksveier og individuell følsomhet er noe man må ta hensyn til når man skal analysere et stoff, forklarer Eklund.

- Fagspråket skremmer
Han mener det er fagspråket som skremmer forbrukerne. Og kommer med et eksempel;

Vill du spist dette?

Dysprossiumanalog integrert emballasje. Heterogene polymerer av aminerte karboksylsyrer. N-acetylmuraminidase. Fosfatidylcholin.

- Det er bare fagtermene som beskriver et helt vanlig egg, smiler han.

Usolidarisk markedsføring
- Det fins ingen eller minimale helsefarer ved tilsetningsstoffer i maten vår, sier Eklund. Allikevel skjønner han at industrien fristes til å markedsføre matvarene sine som «naturlige» eller «ikke tilsatt kunstige tilsetningsstoffer».

- Jeg må si at det er litt usolidarisk i forhold til de produsentene som er avhengig av å bruke tilsetningsstoffer i matvarene sine. De varene som ikke inneholder tilsetningsstoffer kan på ingen måte karakteriseres som sunnere, men jeg skjønner at de markedsfører seg på en slik måte.

Han mener studiene som er gjort i forhold til for eksempel nitritt og kreftfare foreløpig bare er hypoteser.

- Dette er studier som ikke er bevist gjennom befolkningen og så langt vil jeg kalle det hypoteser, sier han.

I de nye kostrådene foreslås det å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet eller konservert med nitritt.

LES SAKEN: De nye kostrådene

Visste du at.....

Hensikten med nitritt/nitrat er at de virker effektivt mot dannelsen av botulismebakterier og at de er fargestabiliserende. Norske myndigheter har vært meget restriktive i sin godkjennelse av nitritt/nitrat som konserveringsmidler. Årsaken til dette er at nitrat reagerer raskt med aminer i kjøttprodukter og danner nitrosaminer. Noen av disse kan være kreftfremkallende.

Dersom du ikke tilsetter nitritt i enkelte matvarer så er det fare for den meget farlige botulismebakterien. Nitritt er vanligste konserveringsmiddel for å hindre vekst av bakterien.

Nitritt gir blant annet kjøttvarer en rødlig farge

80 prosent av nitritt du får i deg får du gjennom grønnsaker. Særlig spinat har et høyt innhold av nitritt.

Det er ikke lov å tilsette fargestoffer i tradisjonell saft

Kjøttdeig inneholder ikke tilsetningsstoffer

En voksen person på 60 kilo kan drikke 4 liter brus eller saft hver dag og fortsatt holde seg under ADI (akseptabelt daglig inntak) av aspartam. ADI er den mengden ekspertene antar er trygt for deg. Det vil si mengden du kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helsefare. Men drikker du 4 liter lettbrus får du i deg det dobbelt av anbefalt ADI av benzosyre.

Tyttebær kan du ha i kjøleskapet i ukevis uten at det mugner. Det inneholder benzosyre, det samme stoffet du finner i Cola Light.

Benzosyre er et konserveringsmidler som hemmer vekst av gjær og muggsopp, spesielt i litt sure matvarer som syltetøy, leskedrikker, saft og majoneser. Man finner også mye benzosyre naturlig i en del produkter, mellom 0,5 - 2 g/kg i tyttebær og i tranebær.

Benzosyre er rapportert å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner i huden, som elveblest, hovne slimhinner og økt irritasjon i eksem. Stoffet kan også gi mage og tarmbesvær.

Det er større behov for tilsetningsstoffer i magre produkter. Dette for å få riktig konsistens.

Det er ikke tilsetningsstoffer i kjøttkaker, karbonader og kjøttboller.

Nortura (Samvirke eid av 17800 bønder) har måttet tilsette ytterligere to ekstra tilsetningsstoffer i en rekke påleggstyper på grunn av fare for listeriabakterien.

Det utarbeides nå nye vurderinger av tilsetningsstoffer i maten 2009 - 2011

Det er dyrere å lage syltetøy med tilsetningsstoffer enn uten. Men uten tilsetningsstoffer blir det fort mugg i syltetøyet.

- Ikke gi drikke med søtstoffer til barn under 3 år. Vi ser at de på grunn av lav kroppsvekt har størst risiko for å overskride den mengden benzosyre vi vet er helsemessig trygg, skriver Matportalen.

Tilsetningsstoffer er en bidragsyter til aluminiumsinntaket vårt, og for høyt inntak av dette stoffet kobles til demens.

(Kilder: Teknologisk matforum, Matportalen)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere