RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: MAGNE TURØY (Bergensavisen)

Hvor syke er vi egentlig?

Hvordan står det til med helsetilstanden i din kommune? Folkehelseinstituttet lanserte tirsdag et nytt verktøy som gir svar.

Ligger andelen KOLS-rammede i kommunen over landsgjennomsnittet? Diabetes 2? Er mange uføretrygdet? Hvor mange tar legemidler mot psykiske lidelser? Hvordan står det til med fødselsvekten for nyfødte?

De nye folkehelseprofilene for alle landets kommuner er nå klare. De skal gjøre det enklere for lokale myndigheter å skaffe seg oversikt over tilstanden i egen kommune. Det skal gjøre dem bedre i stand til å sette inn tiltak der det trengs mest.

Skal gi tiltak som monner mest
Kommunene har fått økt ansvar for forebygging gjennom samhandlingsreformen, som trådte i kraft fra nyttår. Målet med folkehelseprofilene er å gi hver kommune de store linjene for innbyggernes helsetilstand.

- Spørsmålet er heller hvilke tiltak som vil monne mest i akkurat din kommune, hvilke du bør begynne med og hvilke du kan vente litt med. Vi håper at folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank vil være til hjelp i dette arbeidet, sier direktør Geir Stene-Larsen.

Folkehelseprofilen gir en generell oversikt over 32 temaområder. Ved å gå inn i statistikkbanken, kan man bryte ned dataene og fordype seg i spesielle problemstillinger.

Mangler sentrale data
Folkehelsedirektøren erkjenner at det skorter på en del data de gjerne skulle hatt med.

- Dessverre mangler vi data om mye av det som dreier seg om vår egen atferd. Om bruk av rusmidler, om vi er overvektige, fysisk aktive, hva slags kosthold vi har og lignende. Det er fordi det ikke finnes slike registre. Vi vil gjerne bygge dem opp, men det er et ressursspørsmål, sier han.

Den eneste statistikk som finnes over røykere, er av førstegangskontroll for gravide.

- Det er veldig tynt. Men vi vet at det er en viss sammenheng mellom hvor mange gravide som røyker og røykere i den øvrige befolkningen, så det gir likevel en pekepinn, sier Stene-Larsen til NTB.

Kronikerne er utelatt
Smittsomme sykdommer er utelatt fra folkehelseprofilen. Kronikere som er rammet av for eksempel skjelett- og muskelplager, revmatisme eller kronisk tretthetssyndrom er heller ikke med.

- Vi har tall over sykehusinnleggelser, men det er jo mange som har lidelser hvor man ikke er så dårlig at man må legges inn, og da kommer man ikke med. Den andre måten vi har å måle på, er hvis man tar legemidler. Der har vi statistikk fra reseptregisteret, forklarer Stene-Larsen.

Folkehelse griper mye videre enn tradisjonelle helsespørsmål. Derfor inneholder kommuneprofilen opplysninger om befolkningens sammensetning, arbeidsliv, skole, miljø, generelle levekår så vel som sykdom og helse.

- Vi har valgt ut temaer ut fra vår kunnskap om hva som betyr mest for folkehelsa. Det vil komme ny utgivelse hvert år, og neste år vil vi ha mulighet til å vektlegge andre temaer, sier Stene-Larsen.

Hensikten er å bygge opp tidsserier, slik at man kan se om helsetilstanden i kommunen endres. Mye av statistikken er hentet fra registre som går tilbake 20-30 år.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere