RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Crestock

Hvorfor gråter hun?

Hva er grunnen til at følelser som gråt, sinne og redsel oppstår?

(SIDE2:) Alle mennesker har følelser - selv de som virker kalde og kyniske. Noen har lettere for å vise følelsene sine enn andre, men faktum er at vi alle blir redde, sinte og triste innimellom.

Men hvorfor blir vi det? I serien Verdt å vite tar vi for oss spørsmål om kropp og helse, og i dag ser vi på temaet følelser.

Hvorfor gråter vi?
Gråt kan oppstå i mange situasjoner. Vi kan gråte fordi vi er lei oss, sinte, redde eller glade. Å gråte er det aller første vi gjør når vi blir født, og som babyer er gråt den klareste formen for kommunikasjon med andre.

Forskere er fortsatt usikre på grunnen til at vi gråter. Ifølge IllustrertVitenskap.no tror enkelte forskere at gråt er et urinstinkt som ble brukt før menneskene fikk et språk. De skriver at vi muligens fremdeles bruker gråt når vi ikke finner passende ord.

Tidligere i år lanserte israelske forskere en ny mulig årsak til at vi gråter: At vi vil vise at vi har redusert vår forsvarsevne og at vi derfor trenger hjelp og omsorg, skriver LiveScience.com.

Men hvorfor renner tårene når vi gråter? IllustrertVitenskap.no skriver at kjertler like over øyeeplene hele tiden produserer tårevæske. Denne væsken brukes for å unngå at øynene blir tørre og beskytter mot skader. Når vi gråter, blir det produsert så mye tårevæske at det renner over og derfor kommer ut gjennom øynene.

Hvorfor gråter kvinner mer enn menn?
I gjennomsnitt gråter kvinner mer enn menn. En grunn til dette kan selvsagt være kulturelt betinget. Enkelte mener at det er greit at kvinner gråter, men at det ikke er mannlig å felle tårer annet enn i ekstreme situasjoner.

Men det er også en fysisk årsak. Ifølge DailyMail.co.uk er det ulikheter i hjernene til kjønnene som er grunnen til at kvinner gråter mest. Menneskehjernen er del i to deler, kalt hemisfærer. De to hjernehalvdelene blir bundet sammen av et tykt bånd av nervevev, kalt corpus colossum, som bringer informasjon mellom delene.

Hos kvinner er corpus colossum i gjennomsnitt tykkere enn hos menn. Det betyr at den høyre hjernehalvdelen - hvor følelsene oppstår og bearbeides - er bedre forbundet med den venstre - som er den analytiske siden.

Dette gjør at kvinner er mer bevisste på følelsene sine og at de har lettere for å beskrive følelsene.

Hvorfor blir vi sinte?
Sinne forteller oss at noe har brutt med de forventingene vi har til hvordan ting skal være, ifølge HowStuffWorks.com.

Dette kan skje på ulike måter: Du kan bli sint fordi noen sniker i køen, fordi en venn glemmer en avtale, fordi bensinprisen er høyere enn du mener er riktig eller fordi din favoritt ryker ut av «Skal vi danse». Og på mange, mange andre måter.

Grunnen til at sinne oppstår som en fysisk følelse i kroppen, er at dette skal motivere oss til å gjenopprette det vi mener er riktig. Det er ikke alltid vi faktisk kan gjøre noe med saken - for eksempel vil du neppe få favoritten din tilbake i «Skal vi danse». Men følelsene viser at du engasjerer deg og gir deg lyst til å ordne problemet.

Det som faktisk skjer i kroppen din når du blir sint, er at amygdala - den delen av hjernen som styrer følelsene - går amok, fordi du ikke får det som du vil. Samtidig øker blodstrømmen til den fremre delen av hjernen - frontallappene - og spesielt til området over venstre øye. Det er dette området som kontrollerer sinnet, slik at du forhåpentligvis ikke slår noen eller kaster noe i gulvet.

Hvorfor blir vi redde?
Frykt er en følelse som er helt ubevisst. Følelsen oppstår på to ulike måter: Den raske og den langsomme frykten. De to formene for frykt skjer samtidig, skriver HowStuffWorks.com .

Den raske frykten forteller deg at du ikke skal ta noen sjanser. Hører du en mystisk lyd utenfor vinduet, er det farligere å anta at det er vinden, for så å bli overrasket over at det er en tyv, enn å anta at det er en tyv, men bli lettet over at det bare er vinden.

Ved eksempelet over vil informasjonen om lyden du hører, sendes innover i hjernen. Fordi du foreløpig ikke vet om lyden tyder på fare, tar ikke hjernen noen sjanser. Derfor forberedes kroppen din på at den muligens må rømme. Dette kan redde livet ditt dersom det faktisk er fare på ferde.

Den langsomme frykten er mer rasjonell. I motsetning til den raske frykten, vurderer denne frykten hvor stor risikoen er for at det er noe farlig. Den spør om du har hørt lignende lyder før, og i så fall hva det var som skjedde den gang.

Grunnen til at vi i det hele tatt blir redde, er rett og slett fordi vi vil overleve. Hadde vi vært totalt fryktløse, kunne vi prøvd å passere motorveien til fots, å klemme løver eller å provosere en væpnet forbryter. Noe som selvsagt ikke er spesielt lurt hvis du vil leve lenge.

Les alle Verdt å vite-sakene:
Hva er dette?
Ikke gjør dette for ofte
Derfor får du lyst på kritt
Når kroppen irriterer deg
Hvorfor rumler magen?
Derfor gjør alkohol deg tissetrengt
Hvorfor gjør dette så vondt?
Hva er sunnest?
Derfor er det j... godt å banne
Kan du sove ekstra mye i ferien?
Hva skjer egentlig her?
Hvorfor skjer dette?
Derfor får menn ereksjon

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere