RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Høyeste ledighet på mange år

Arbeidsledigheten, målt med Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), økte i siste kvartal i fjor til det høyeste nivået på flere år
Sist oppdatert:
AKU-ledigheten økte sesongjustert fra 4,0 prosent i perioden september-november til 4,1 prosent i perioden oktober-desember, altså fjerde kvartal.

Dette er det høyeste nivået på flere år.

Tallet for den første perioden ble dessuten oppjustert fra 3,9 til 4,0 prosent.

Antallet lediget er 97.000, noe som er 9.000 høyere enn for ett år siden.

De fleste makroøkonomene har ventet en økning i ledighetstallene fremover, ettersom problemene for eksportindustrien slår inn i statistikken.

Frem til nå har ledigheten i liten grad øket i industrien, men heller blant grupper med høy utdanning, men dette er trolig i ferd med å endre seg nå.

Senere i dag kommer også ledighetstall fra Aetat, som legger frem registrerte ledige i januar.

Bakgrunn

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.

Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.

Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.

Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.

Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.

Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.

I det kortsiktige bildet er Aeats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere