RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Høyeste siden 2000

Sist oppdatert:
Finanssektoren ledet an da S&P 500-indeksen mandag nådde det høyeste nivået siden høsten 2000.
Mandag var en meget sterk dag på USA-børsene. De ledende indeksene steg rundt 1 prosent, og uroen fra i vinter er glemt. S&P 500-indeksen nådde det høyeste nivået siden høsten 2000.

Fokus mandag var på finanssektoren, som de siste månedene har vært en hodepine for aksjemarkedet på grunn av gryende problemer i det amerikanske boliglånsmarkedet.

Men mandag var nyhetene bare positive for sektoren. Giganten Citigroup leverte et resultat på 5,01 milliarder dollar i første kvartal. Det tilsvarer 1,01 dollar per aksje. I samme periode året før la Citigroup frem et resultat på 5,64 milliarder dollar eller 1,12 dollar per aksje. I første kvartal har selskapet tatt en avsetning på 1,38 milliarder dollar før skatt i forbindelse med den omfattende restruktureringsplanen de har iverksatt. Det tilsvarer 871 millioner dollar og kommer etter at storbanken kutter 17.000 jobber.

Ekskludert engangsposter i forbindelse med restruktureringen var nettoresultatet i første kvartal på 1,18 dollar per aksje, noe som var bedre enn analytikernes snittestimat på 1,09 dollar pr. aksje. Aksjen steg 3 prosent.

Også bankkonsernet Wachovia, USAs fjerde største, leverte bedre tall enn ventet og steg 2 prosent.

Selskapet som dominerer markedet for studielån i USA, Sallie Mae, blir kjøpt opp av de to private investeringsfond og to banker. Det er bankene J.P. Morgan og Bank of America som blar opp 25 milliarder dollar sammen med investeringsfondene JC Flowers & Co. og Friedman Fleischer & Lowe. Aksjen steg 18 prosent.

Tidligere har investeringsselskapet Blackstone vært villige til å kjøpe Sallie Mae for 20 milliarder dollar. Budet fra de to bankene og investeringsfondene representerer en premie på 50 prosent sammenlignet med siste kurs torsdag. Dette var før ryktene om en transaksjon begynte å svirre.

Farmasiselskapet Eli Lilly melder at de tjente 47 cents per aksje i første kvartal. Dette er en nedgang fra 77 cents i samme periode året før. Nedgangen skyldes kostnader i forbindelse med kjøpet av Icos. Hvis en ser bort i fra disse kostnadene satt Eli Lilly igjen med 84 cents per aksje, det er bedre enn de 79 centene analytikerne hadde forutsett. Aksjen steg 3 prosent.

Det er mye fokus på kvartalstallene denne gangen. Etter 14 kvartaler på rad med tosifret bunnlinjevekst for selskapene i S&P 500-indeksen, forventer analytikerne en kraftig oppbremsing i veksten denne gangen. Foreløpig har imidlertid tallene overrasket positivt.

Mens kvartalstallene var gode, var makrotallene noe blandet mandag.

Produksjonssektoren i USA indikerer en svakere utvikling enn ventet. Indeksen New York State Empire er i april på 3,8. Dette er dårligere enn hva økonomene hadde ventet på forhånd.

Ifølge Bloomberg News ventet markedet at indeksen skulle være på 10 i april.

Detaljhandelen steg med 0,7 prosent i mars. Dette var noe høyere enn hva markedet hadde ventet. Ifølge Bloomberg News ventet økonomene at omsetningen i detaljhandelen i USA ville vokse med 0,6 prosent i årets tredje måned.

Hvis en ser bort i fra det varierende bilsalget steg omsetningen med 0,8 prosent, noe under forventningene på 0,9 prosent.

I februar ble detaljomsetningen i februar revidert til 0,5 prosent fra 0,1 prosent.

Dagens nøkkeltall

Dow Jones +0,86% til 12.720,46

Nasdaq +1,06% til 2.518,33

S&P 500 +1,08% til 1.468,47

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere