RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat (Privat)

Ida (21) mistet to ufødte barn på under ett år

Sist oppdatert:
- Vi hadde prøvd alt, kjerringråd og det hele. Plutselig var jeg gravid, nesten uten å skjønne hvordan det kunne være mulig.

(SIDE2:) På under ett år mistet Ida Bjørnnes (21) og samboeren to barn før de ble født.

I oktober 2011 fikk Ida Bjørnnes og samboeren vite at de ventet barn for første gang.

Nyheten ble mottatt med stor glede. De hadde prøvd mange ganger, og nå skulle de endelig bli foreldre.

– Vi hadde prøvd alt, kjerringråd og det hele. Plutselig var jeg gravid, nesten uten å skjønne hvordan det kunne være mulig. Vi hadde nesten gitt opp, forteller Ida Bjørnnes.

Sparket mindre
Hun møter Nordlys i Tromsø søndag formiddag. Egentlig kunne hun ha vært hjemme med en jente på snart ett år.

Slik ble det imidlertid ikke. Hun og samboeren er alene. Uten barn.

I mai i fjor, 28 uker inn i graviditeten, merket Ida at noe ikke stemte. Barnet som tidligere har vært så livlig i mors mage, sparket mindre. Det var nesten som hun sov mesteparten av tiden.

På vei til kontroll hos jordmor i uke 31, kjente Ida for alvor at ikke alt var som det skulle.

– Jeg satt i bilen i tunnelen i Tromsø da jeg merket av magen ble rar. Det var nesten som den ble flat, som om det bare var «min» mage igjen, forteller 21-åringen.

– Som et mareritt
Da hun og samboeren kom til jordmoren, fortalte Ida om sin bekymring. Hun fikk beskjed om at det sikkert ikke var noe å uroe seg over.

Det var helt til jordmoren skulle lete etter barnets hjertelyd. Hun fant ingenting.

– Vi ble sendt rett til UNN, og der fikk vi bekreftet at det ikke var noen hjerteaktivitet. Jeg tror hun døde mens jeg satt i bilen på vei til jordmoren, sier Ida.

5. mai 2012 ble lille Veda født, 40 centimeter lang og 1.495 gram tung. Med mørke krøller, en bestemt, liten hake og lyse øyenbryn.

Barnegråten som nå skulle fylle hverdagen, ble imidlertid erstattet av fortvilelse. Veda var ikke i live da hun ble født.

– Jeg følte nesten som det var en drøm, som et mareritt. Jeg husker at jeg hylte, og legene som forsøkte å roe meg ned. Jeg tenkte at noen måtte gi meg noe slik at jeg sovnet, for dette orket jeg ikke å oppleve, sier Ida.

– I ettertid har jeg prøvd å fortrenge alle følelser rundt det, for det er det verste jeg noen gang har opplevd.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Sang for datteren
Selv om Veda var død, fikk foreldrene seks dager med henne før begravelsen. De sang for henne, tok fot- og håndavtrykk i trolldeig. Leste eventyr.

11. mai ble hun stedt til hvile i Oksfjordhamn i Nordreisa, Idas hjemsted.

– Mange synes nok at det er rart å holde, bære på og synge for sin døde datter, men vi prøvde bare å gjøre alt vi egentlig skulle bruke et helt liv på.

Etter dødfødselen, ble ønsket etter et barn enda sterkere. Dermed var også gleden stor da Ida i desember i fjor igjen var gravid.

– Terminen var én og en halv måned etter den opprinnelige terminen med Veda, og tanken på en sommerbaby gjorde meg så glad, sier hun.

Mistet et nytt barn
Men igjen meldte bekymringene seg. Etter en liten blødning i uke 11, bar turen til jordmor tirsdag i forrige uke.

Jordmoren la gelé på magen til Ida og førte ultralydproben over livmoren.

Der fikk 21-åringen se barnet sitt. Med armer og bein. Men hjertet var stille, akkurat som med Veda.

– Før vi opplevde å miste datteren vår, tenkte jeg at det ikke var så ille å spontanabortere. Man vet at de første 12 ukene kan være risikable. Men når det skjedde, var det veldig likt som da vi mistet Veda. Jeg merket de samme følelsene komme inn over meg, forteller Ida.

Hun har ennå opptak av barnets hjerteslag på mobiltelefonen sin.

– Mange sier at det ikke er en unge før det er gått så og så lang tid, men så lenge hjertet har banket, har barnet vært der.

Takkes for åpenheten
Siden mange av vennene visste at hun igjen var gravid, bestemte Ida seg for å skrive om tapet på Facebook.

Selv om det er et tungt og vanskelig tema å snakke om, mener hun det er viktig å være åpen om det.

Facebook-meldingen endte med at en venninne av moren tok kontakt med henne. Kvinnen har selv opplevd flere spontanabortert, og takket Ida for at hun var åpen om det.

– Da tenkte jeg at kanskje andre tør å være mer åpen dersom noen står fram og viser at det ikke er så farlig å snakke om, sier hun.

– Jeg som har mistet både sent og tidlig i et svangerskap, vet at sorgen over det tapte er stor. Det er de samme ønskene, de samme drømmene, det samme håpet som viskes bort. Det er ikke verdens undergang at folk får vite hvordan du har det.

Selv om de har opplevd alle foreldres skrekk to ganger, har ikke Ida og samboeren gitt opp å få barn.

– Jeg er mamma til to. To små engler. En liten og en bitte liten, og likevel klarer disse to å fylle hjertet mitt til randen av kjærlighet.

LES FLERE NYHETER FRA NORDLYS HER.

Mer fra Nettavisen:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere