RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

iMarkedet intervjuer Wilhelm Wilhelmsen

Sist oppdatert:
- Gir politikerne oss de samme rammebetingelsene som de har i utlandet, da skal jeg love at skipsfarten kommer sterkt tilbake i Norge, sier Wilhelm Wilhelmsen i et intervju med iMarkedet. Her kommenterer han blant annet forholdet mellom LO og Ap, utflaggingen til norsk industri og skatteproblemet
Wilhelmsen er styreformann i det største, gjenværende rederiet i Norge, Wilh. Wilhelmsen, og har de siste årene sett sine reder-kolleger rømme landet til fordel for lavskatt-land.

Wilhelmsen mener det ikke bare er synd at redere og skipsfartssektoren forsvinner, men direkte skummelt for resten av den norske næringsflora.

Shippingsektoren har vært i vinden det siste året. Tankratene har eksplodert – og med nyheten om at ratene aldri har vært så høye siden starten av 70 tallet – ankommer iMarkedet kontorene til Wilhelm Wilhelmsen.

Omgitt av sin datters kunst og med skipsmodeller fra fordums tider sitter en av Norges mest markante skipsredere og grunner på hvordan det skal gå med landet – dersom rederne ikke finner tilbake.

Men høye rater i tankmarkedet – et område Norge en gang i tiden var i førersete globalt – er ikke nødvendigvis gode nyheter for alle.

- Det som er synd er jo at Norge ikke tar del i dette, utbryter Wilhelmsen når ratene kommer på bordet.

Og han fortsetter:

– Det er jo nesten ingen tankredere igjen her i landet. Den eneste er vel Frontline og John Fredriksen, men alle glemmer visst at han er kypriot og ikke nordmann lenger.

Men dere redere har bedt om lavere skatter lenge. Det er jo ikke slik at dere bidrar med mye til felleskapet, så hvorfor trenger vi dere da?

- Det der er en alt for forenklet problemstilling. Skipsfarten betaler riktignok lite skatt, men den har en meget stor, og svært undervurdert, betydning i næringslivet. Du må huske på at den maritime sektor sysselsetter mellom 70 og 80.000 mennesker her i landet. Rollen skipsfarten har spilt i byggingen av Norge som industrinasjon må ikke glemmes eller undervurders, sier Wilhelmsen med bekymret mine.

Må ut av oljerusen

Ved siden av å bli kjent for å ha satt hardt mot hardt i Tampa - saken hvor Wilhelmsens skip plukket opp desperate asylsøker utenfor Australia for noen år tilbake, har Wilhelmsen også blitt kjent for sitt sterke engasjement for norsk næringsliv og industriens rammebetingelser.

Forgjeves har han prøvd å riste den norske offentligheten og norske politikere ut av oljerusen.

Wilhelmsen mener vi har glemt den enorme betydningen selskap som hans eget Wilh. Wilhelmsen, Fred. Olsen og Bergesen har hatt for utviklingen av oljeindustrien.

- Skipsfarten hadde de internasjonale forbindelsene, erfaringene og ikke minst risikoviljen. De hadde kontaktene og den industrielle forståelsen som skulle til. Det manglet staten. Skipsfartens rolle i utbygningen av oljeforekomstene var betydelig, det viser historien tydelig, sier Wilhelmsen som også minner om at hans eget selskap bygget opp det som etter hvert ble nedstrøms - og detaljistdelen av Statoil. Han nevner også Bergesens involvering i Saga Petroleum og Fred. Olsens tidlige initiativ i å bygge rigger.

Historisk har norske redere spilt en viktig rolle i nær sagt alle industrier Norge hadde. Går man tilbake i de forskjellige rederienes historie finner man at norske redere har vært svært allsidige i sitt investeringsunivers.

- Takket være nettopp skipsfarten har Norge meget sterke, i internasjonal målestokk, bedrifter som Unitor, Det norske Veritas, Jotun og sterke norske banker. Det er skipsfartsbransjen som har vært helt avgjørende for at slike bedrifter kunne vokse opp i Norge, sier Wilhelmsen.

Hjørnesteinsbedrifter som for eksempel Frank Mohn – som produserer noe så kjedelig som pumper til nettopp skip, blir tvunget til å flytte ut av landet og muligens selge selskapet ut av familiens eie gjennom generasjoner, dersom skipsnæringen forblir en historie i Norge.

Frank Mohn er på ingen måte alene.

Alle som driver i beslektede sektorer vil se at beslutningene flytter ut av landet – til Hong Kong, London, Shanghai og New York. Beslutningene tas allerede utenfor landets grenser, i blant annet de nevnte byene. Prosessen, utflaggingen av den norske reder er i full gang.

- Store deler av næringslivet er allerede flyttet ut. De er nå engang ute og konkurrerer i verdensmarkedet, og da må de konkurrere på like vilkår med sine konkurrenter, sier Wilhelmsen.

Og han fortsetter:

- Skipsfartsindustrien er som et nav. Den er i sin natur internasjonal, omstillingsdyktig og risikovillig. Vi har sterke bånd og tradisjoner i shipping, men det ser dessverre ut til å forsvinne, sier Wilhelmsen.

Stridens kjerne for rederne er skatt. De vil ikke betale mer skatt enn sine konkurrenter ute. John Fredriksen, på tross av at han visstnok er svært glad i sitt fødeland, viste alle hvor lett det var å flytte formuen og alt ut av klørne til skattefuten og ligningsmyndighetene . Rederne lider også under formuesskatten, en skatt Wilhelmsen ikke ser noen positive sider ved.

- En ting er å skattlegge resultater, skattlegge vekst. Noe helt annet er å skattlegge grunnfjellet, det økonomiske fundamentet, sier Wilhelmsen. Og høye skatter blir det. Selv betalte han 1,97 millioner kroner i skatt i 2003. Netto-intekten var på 679.000 kroner mens formuen var på noe over 74 millioner kroner.

Skipsfarten strategisk viktig

EU har de siste årene satset mye på å tiltrekke seg skipsfartsinvesteringer. Dette har gjort at Tyskland opplever en voldsom vekst innenfor den maritime sektor – ved at de aller fleste KS - prosjekter gjøres fra nettopp Tyskland. Tyske banker begynner å interessere seg for shipping og kompetansekrevende industri får gode vekstvilkår

- Det er veldig mange gode grunner til at det er viktig for EU å gå inn i skipsfart. Verdens handelsmønster skapes nettopp til havs, sier Wilhelmsen som mener at det både strategisk, men også sikkerhetsmessig, er viktig å være representert på de syv hav med en handelsflåte.

Det har skjedd en enorm investering i skipsfart fra asiatenes side. Verdens handelsmønster har endret seg ved at råvarer går fra Amerika og Afrika til den buldrende økonomien i Sør-Øst Asia og Kina og at produkter går den andre veien – fra Kina, Taiwan, Japan og Korea til Europa og USA. Asiatene sitter med hele verdikjeden, og dette tar nå blant annet EU innover seg – og følgelig satser de på shipping.

- Norge er ikke opptatt av dette. Vi ser ikke dette slik vi vandrer rundt i en voldsom oljerus, er Wilhelmsens dom.

Skremmes ikke av sosialistene

Men et eventuelt regjeringsbytte skremmer ikke rederen, som tidligere har antydet at han ikke er fremmed for tanken å flytte sin virksomhet ut av landet.

- Jeg tror at de som får embetet også får forstanden, svarer Wilhelmsen på spørsmål om et eventuelt regjeringsbytte. Han frykter ikke en ny arbeiderpartiregjering.

– Vanligvis er Arbeiderpartiets adferd helt annerledes i regjering enn utenfor. Men for øyeblikket blir partiet rumpekjørt av LO, sier Wilhelmsen lakonisk.

Wilhelmsen var ikke imponert over Ansgar Gabrielsen og mener at Høyre så langt har vært en skuffelse for skipsfartsnæringen, men:

- Jeg har forventninger til Børge Brende, og tror han kan få utrettet masse, sier Wilhelmsen optimistisk.

- Han har jo ikke gjort så mye ennå, har han?

- Han har nå ikke sittet så lenge heller da. Jeg har forhåpninger til han.

Men finnes det politisk vilje til å redde rederne? Det kan ikke Wilhelmsen svare på. Rederne er paradoksalt nok de rikeste av oss – og heri ligger problemet ifølge Wilhelmsen. Det norske samfunnets higen og trang etter likhet er en begrensning, og ulikheter tolereres ikke.

– Bjørn Rosengren, den tidligere svenske næringsministeren turte å si det rett ut: Norge er den siste sovjetstat, slår Wilhelmsen fast.

Trist fra Høyre

Som en illustrasjon på hvor misforstått skipsfartsnæringen er trekker Wilhelmsen frem Høyres tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen. Under ett arrangement etter oppkjøpet av Bergesen, som Wilhelmsen karakteriserer som begravelsen av det tradisjonsrike rederiet, hyllet næringsministeren oppkjøpet.

Gabrielsen mente det illustrerte hvor godt det sto til med den norske konkurransekraften – hvor godt det sto til med det norske næringslivet når vi greide å tiltrekke oss investorer og oppkjøpere helt fra Hong Kong.

- Det var jo en tragedie. At Bergesen ble solgt ut av landet. Og så greier vår daværende næringsminister å hylle oppkjøpet opp i skyene. Han hadde spist agnet fra Sohen-familien med søkke og snøre. Politikerne forsto ikke omfanget eller konsekvensene ved at Bergesen forsvant ut av landet, nærmest sukker Wilhelmsen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere