RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
raps biodiesel
raps biodiesel Foto: Scanpix

- Biodiesel er verre enn bensin

Sist oppdatert:
Regjeringen får støtte fra Greenpeace i biodieselsaken.

Greenpeace-leder Truls Gulowsen mener at avgiftsfritak for biodiesel ikke har noe for seg. Særlig fordi det ikke stilles krav til at biodieselen som selges holder en akseptabel miljøkvalitet.

- Det er fullt mulig å selge biodrivstoff i dag som forårsaker verre CO2-utslipp enn bensin. Så lenge man i Norge ikke har klarere miljøkrav til biodrivstoff, så kan det å bruke biodrivstoff ha en negativ klimaeffekt som er større enn om man kjørte på vanlig bensin, sier Gulowsen.

LES OGSÅ:Vet du forskjellen på CO2 og CO2?

Gulowsen peker på at bioetanol produsert på sukkerrør i Brasil ikke har så verst miljøprofil, men det øvrige karakteriserer han som «ganske ræva».

- Biodrivstoff produsert på mais, soya og raps har elendige klimaregnskaper, sier han.

- Billigere drivstoff
Gulowsen mener at et fortsatt avgiftsfritak på biodrivstoff kan ha klart negative effekter ved at den subsidierer drivstoff generelt, og derved stimulerer til økt kjøring og økte utslipp av CO2.

- Avgiftsfritak stimulerer til bruk av biodrivstoff, men så lenge staten har et omsetningspåbud for biodrivstoff så er det unødvendig med dette ekstra virkemidlet. Påbudet er gratis for staten og det er jo dumt å betale folk penger for noe de likevel må gjøre. Et avgiftsfritak vil derved bare føre til at vi får generelt billigere drivstoff, sier Gulowsen.

LES OGSÅ:Det blir avgift på biodiesel

Han mener staten burde bruke andre virkemidler enn de som nå er tatt i bruk om Norge skal få en miljøvennlig produksjon av biodrivstoff:

- Subsidier er ikke det store problemet for dem som skal investere i teknologi, men mangelen på miljøkrav og forutsigbarhet. Mangelen på forutsigbarhet gjør det vanskelig å satse langsiktig, mener han.

- Null til teknologi
Til nå er biodiesel og bioetanol stort sett importert til Norge.

- At vi bruker raps i Litauen og sukker i Brasil til å dekke vårt drivstoffbehov bidrar null til teknologiutvikling her til lands. I Norge er det spennende å se på bruken av tømmeravfall og alger, sier Gulowsen.

Også klimaregnskaper knyttet til arealbruk er ofte negativt eller usikkert ved produksjon av biodrivstoff, påpeker Gulowsen. Enkelte bioråvarer krever også mye gjødsling, noe som også slår uheldig ut i klimaregnskapet.

- Videre er det meste av verdens landbruksarealer i bruk. Vi trenger det stort sett til å produsere mat. Det hjelper jo ikke om biodrivstoff er miljøvennlig, om vi kjøper maten ut av munnen på folk og Statoil kjøper opp landbruket i Litauen, sier Gulowsen.

PS! Magasinet Science publiserte nylig en artikkel der forskerne hevder at måten klimaregnskapet føres på i henhold til Kyoto-protokollen leder til kritiske feilslutninger om bioenergi. Les hele artikkelen «Fixing a Critical Climate Accounting Errror» her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere