RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Brann-gull kan ha skyld i mange døde

Ingen vet hvorfor det døde dobbelt så mange bergensere i vinter som vanlig. Smittevernlegen ser ikke bort fra at det har noe med fotball å gjøre.

- Det skal være oppdaget et statistisk avvik i januar og februar. Begravelsesbyråene skal ha gått tom for kister og det nevnes at dobbelt så mange som normalt, døde i Bergen disse månedene, forteller smittevernoverlegen Øystein Søbstad i Bergen.

- Det som er helt klart er at vi ikke har funnet noen medisinsk grunn for en slik opphopning av dødstilfeller. Med andre ord er det ikke registrert smittsomme sykdommer av noen art som skulle kunne forårsake dette. Influensaen i år var heller ikke spesielt hard, snarere mild. Det skyldes antagelig en tilfeldighet. Det som også er klart er at det er mange gamle mennesker som har dødd. Altså mennesker som er i den alderen der de gjerne dør.

Uferdig statistikk
- Er det noe i statistikken som peker i retning av spesielle sykehjem, bydeler eller andre markører som kunne gi en pekepinn?

- Nei, dette er foreløpig en høyst uferdig statistikk, det er bare snakk om telling av hvor mange som er død.

I ettertid vil folkehelsa sin dødsårsaksstatistikk bryte tallene ned.

- På folkemunne går det en teori om at folk ventet med å dø til etter Brann hadde sikret gullet, kan det ha noe for seg? Og at det ikke har dødd flere i Bergen, de har bare ventet med å dø til «gullet var heme»?

- Til å være en teori som antagelig kommer fra utenfor medisinske kretser som det heter, mener jeg den er ganske interessant. Muligens den beste jeg har hørt, sier Øystein Søbstad.

Viljebestemt død
- Vi har noe i skolemedisinen som heter viljebestemt død. Det er at gamle mennesker rett og slett bestemmer seg for at nok er nok. En har liksom sluttført sine oppgaver, så legger man seg ned. Man vender man seg mot veggen og blir borte. Her handler det veldig mye om å ha noe å leve for, en motivasjon. Vi vet at vinteren er den årstiden der de fleste dør. Du kan ikke se bort i fra at nysgjerrigheten - som sikkert er sterkere enn både matlysten og sexlysten, sent i livet - gjør at folk kan bite seg fast i uke etter uke for å se om det ville gå veien med Brann. Og når de først var kommet så langt, så holdt julen dem oppe til ut på nyåret. Dette var en teori jeg likte, humrer Søbstad

Skepsis
Arve Bang som er overlege i helsevernetaten er meget skeptisk til at fotball kan bli så viktig i noens liv, men så er han også sluttet med å gå på kamper for lenge siden. Men han medgir at motivasjon og drivkraft til å leve er sterke krefter.

- Vi ser dette oftest når en ektefelle dør. Da hender det ikke sjelden at den som blir sittende igjen visner fort. Livet blir mer ensomt og tyngre å leve.

Kaldt samfunn
- Jeg tror at grunnen til avviket kanskje er å finne i større samfunnsmessige tendenser. Ensomhet, mangel på omsorg og kontakt med andre, vet vi fører til høyere sykelighet og dødelighet hos de gamle, tror Arve Bang.

Statistikken er også en feilkilde. Den skal være fremkommet etter at BT har snakket med begravelsesbyråer.

- Vi har ingen planer om å sette i gang undersøkelser utover at vi har utelukket epidemiske forhold. Skulle det vise seg at vi har en Nesset-sak eller noe lignende ved sykehjemmene vil det bli fanget opp av forvaltningsenheten i bydelen. Man måtte tatt mange av dage for å kunne innvirke på statistikken så kraftig som det her er snakk om, sier Arve Bang

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere