RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Håkon Bonafede (Vi Menn)

- Deltas gruppetenkning hemmet Utøya-operasjonen

Sist oppdatert:

Beredskapstroppens sterke gruppekultur ble et hinder for en effektiv operasjon på Utøya, ifølge en ny analyse.

Organisasjonsforsker Stig O. Johannessen har i sin nye bok «Politikultur, identitet, makt og forandring i politiet» gjort en gruppedynamisk analyse av politioperasjonen på Utøya.

– Jeg deler 22. juli-kommisjonens analyse av at kulturelle årsaker i politiet bidro til at operasjonen 22. juli ikke ble vellykket, men jeg har ønsket å gå et skritt videre og prøve å forstå hva i disse kulturene som bidro negativt, sier Johannessen til NTB.

«Tunnelsyn»
I analysen ser han blant annet på hva som kunne være årsaken til at beredskapstroppen overlesset den lille gummibåten på vei til Utøya, og hvorfor de valgte Storøya, 3,6 km unna Utøya, som oppmøtested når informasjonen de hadde til rådighet skulle tilsi at de valgte Utøya brygge landsiden vis-à-vis Utøya som oppmøtested.

– Min tolkning er at beredskapstroppen får en stressreaksjon. Den forsterker den tette samlingen av gruppen, og gjør at gruppen får «tunnelsyn» og redusert kreativitet og variasjon. Dette er velkjent fra tidligere forskning om gruppers reaksjoner under press, sier Johannessen.

Han tror den sterke gruppetenkningen er grunnen til at alle de elleve tungt utrustede mannskapene insisterte på å borde den lille gummibåten som hadde maks kapasitet på ti personer.

– De er så trent og fokusert på å holde seg sammen, og de er så sammensveiset at de ikke vil forlate hverandre, noe som gjør at hele troppen går ut i den samme båten, sier han.

3626612

– Manglet lederskap
Johannessen understreker at det er gode grunner til at beredskapstroppen jobber med gruppebygging, det handler om alles sikkerhet i gruppa og om et felles psykologisk vern i etterkant av dramatiske hendelser.

– Men fra tid til annen, spesielt i dynamiske situasjoner som stadig forandrer seg, så kan det ende opp med at gruppa blir for statisk og for lite tilpasningsdyktig til situasjonen. Det mener jeg skjedde før de kom på Utøya, sier han.

– Et kompetent lederskap er særdeles viktig i slike situasjoner, men under operasjonen er det ingen som forsøker å forandre handlingsmønsteret. Dette står igjen som en utfordring for beredskapstroppen. Slik jeg ser det, handlet ikke utfordringene under operasjonen deres primært om dårlig samband eller mangel på andre ressurser, men om gruppe- og ledelseskultur og opplærte tanke- og handlemåter i beredskapstroppen, sier Johannessen.

Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen har ikke vært tilgjengelig for å gi en kommentar til saken. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere