RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jørn Haakenstad (Hadeland)

- Det er ansikter jeg aldri vil glemme

Sist oppdatert:
De var campinggjester på Utvika da det smalt fra Utøya. - Vi var helt vanlige folk som mobiliserte, sier Martha Tuff.

BRANDBU: Mary Borgli, Martha Tuff og Runar Borgli spiste et lett måltid på Utvika camping. Via tv fikk campinggjestene med seg bombedramaet i Oslo.

Så smalt det fra Utøya.

Rundt klokka 16.30 fredag 22. juli satt familien i fortelt på Utvika camping. Det hadde regnet under aktivitetsdagen. Noen fikk med seg på tv at en bombe var sprengt i Regjeringskvartalet i Oslo. Fra gamle E18, nå fylkesveg 155, hadde Mary, Martha, Runar og de om lag 25 campinggjestene hørte ambulansesirener. I retning Oslo. Rystet fikk beboerne på Utvika med seg det som hadde skjedd i hovedstaden.

Litt etter klokka 17.15 oppfattet gjestene smell fra Utøya. Mary Borgli var blant de som reagerte.

- Jeg tenkte at det var et merkelig tidspunkt for raketter. «Det er skudd», sa Runar. Runar er Marys sønn. Mary har hatt vogn fast ved campingen siden år 2000. Deretter startet noen timer og døgn ved Utvika camping gjestene aldri kommer til å glemme.

To og en halv time
Campinggjestene koblet raskt smellene fra Utøya med bombeangrepet i Oslo. Fem båter ble satt utpå fra campingplassen da overlevende fra Utøya kastet seg uti Tyrifjorden på svøm mot fastland. Båtene kom inn med ungdommer. Flere båtførere kunne fortelle at de ble skutt på fra land. De så også gjerningsmannen i strandkanten. De så fortvilte mennesker. Flere døde. På land sto campinggjestene med dyner, tepper og det de hadde ellers for å hjelpe.

Anslagsvis 250 personer fra AUF sin sommerleir ble fraktet eller kom seg inn ved Utvik. Noen i panikk, mange såret og forkomne, med kramper. Flere kunne fortelle om venner som ble skutt og som lå igjen. Ungdommene ble geleidet av gjestene til kioskbygget øverst på campingen, som raskt ble omgjort til sentral.

Martha Tuff var blant de som begynte å frakte folk som kom fra Utøya til Sundvollen hotell. En tur-retur på nesten 12 kilometer.

«Vi var helt vanlige folk som mobiliserte, ikke helter. Vi greide å vise at det å bry seg er viktig»

Martha

- Vi som bodde på campingen organiserte oss, uten at noen hadde bakgrunn i aktivt hjelpearbeid. Vi klarte å være rolige, ingen fikk panikk. Vi lånte bort telefoner slik at de fikk ringt pårørende. Vi var helt vanlige folk som mobiliserte, ikke helter. Vi greide å vise at det å bry seg er viktig, sier Martha.

- Den første jeg fulgte inn i land sa at en venninne hadde blitt skutt ned rett ved henne, forteller Mary. I to og en halv time hjalp gjestene ved Utvik, både faste og gjennomfartsgjester, til med det de kunne før ambulanser tok av for strømmen inn til campingen.

- Jeg tenkte på om det kunne kom i land noen jeg kjenner, fra AUF eller Norsk Folkehjelp, sier Martha.

Hjelp og støtte
Vi møter Mary Borgli og Martha Tuff i fredelige Briskebyen 2. august. Det har gått noen dager siden opplevelsene de hadde på Utvik.

Martha kjørte ungdom til Sundvollen. På veg tilbake etter flere ble hun stanset av politiet, som sperret av gamle E18. En bil var funnet forlatt. Politiet fryktet at en bombe var plassert i kjøretøyet. De sperret all trafikk.

- Jeg ba og tryglet, men politiet sa bestemt og høflig nei. Jeg skal innrømme at jeg skreik og bannet i bilen da. Jeg tenkte på familien på Utvik. Jeg ville hjelpe flere. Hva om det smalt en bombe? Det ble ei fæl natt, sier Martha, som måtte overnatte hos venner i Hønefoss. «Overnatte» er kun i ordet.

- Vi sov vel nærmest ingenting noen av oss den natta, sier Mary. De roser begge all støtte gjestene på campingplassen fikk etterpå. Et stort krise- og hjelpeapparat kom i sving. Borgli og Tuff måtte selv kontakte hjemkommunen om at de hadde vært på Utvika camping. I ettertid har de fått hjelp etter at de ba om det.

Martha håper at et resultat av tragedien er økt engasjement og bevissthet, at unge engasjerer seg og tar vare på hverandre. Hun har også fulgt mye med i media. Hun tenker på gjerningsmannen. På hvor sterkt det politiske Norge og samfunnet har stått i en tung tid.

«Jeg sliter fortsatt med å tro at dette skjedde i virkeligheten»

Mary

- Det er ansikter jeg aldri vil glemme, for eksempel de som satt på i bilen. De som hjalp hverandre når noen led tungt.

Mary Borgli har strikket. Pensjonisten har også tatt et par vakter ved Gran sykehjem. De har kontakt med gode venner og familie. Det ble ei lang helg på Utvika camping. Gjestene fikk ikke reist igjen før mandag, etter avhør, hjelp fra støtteapparat og besøk av folk som ville hilse på. Mary og Martha husker blant annet statsrådene Kristin Halvorsen og Knut Storberget, samt Sven Mollekleiv, leder for Norges Røde Kors.

Onsdag 3. august er Mary Borgli tilbake på Utvika camping. Hun setter en bukett roser ved stranda der hun og andre gjester tok imot dem som flyktet fra Utøya.

- Jeg sliter fortsatt med å tro at dette skjedde i virkeligheten. Jeg har tidvis følt at jeg var med i en krigsfilm. Jeg tenker på pårørende. På unger og ungdom som kan være ødelagt for livet.

Les flere saker fra Hadeland her

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere