RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Unio-leder Anders Folkestad mener regjeringen prøver i for stor grad å påvirke lønnsoppgjøret.
Unio-leder Anders Folkestad mener regjeringen prøver i for stor grad å påvirke lønnsoppgjøret. Foto: Gorm Killestad/Scanpix

- Det er ingen kontakt

Sist oppdatert:
Unio anklager regjeringen for å ha påvirket lønnsforhandlingene i for stor grad.

Riksmekleren kunne onsdag morgen konstatere at Oslo kommune og Unio sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for videre forhandlinger.

I forhandlinger mellom staten og fagorganisasjonene står det minst like ille til.

– Det er ingen kontakt. Det grunnleggende lønnstilbudet er for dårlig. Regjeringen vil at lønnsveksten i offentlig sektor skal være dårligere enn i næringslivet, sier Unio-leder Anders Folkestad til Nettavisen.

– Regjeringen vil tilbake

Ifølge Folkestad er en av stridstemaene i forhandlingene hvordan staten og fagorganisasjonene definerer det såkalte frontfaget

– Regjeringen ønsker å gå tilbake til å bruke det sentrale lønnsoppgjøret til å definere lønnsveksten i industrien, uten å ta med de lokale lønnsoppgjørene, noe som har vært sedvane siden 2003. Dette gir et dårligere resultat for offentlig sektor, sier Unio-lederen.

Regjeringen regner med at lønnsveksten i industrien blir på 1,6 prosent lokalt på toppen av den sentrale overenskomsten på 2,15 prosent.

Fagbevegelsen mener derimot at når man tar med både det sentrale og det lokale lønnsoppgjøret, ender de på en lønnsvekst på minst 4,15 prosent.

På bakgrunn av dette har regjeringen kommet med et siste tilbud på 3,96 prosent.

– Bader i penger

Men Folkestad mener regjeringens lønnsanslag er kunstlag lavt i utgangspunktet.

– Det som er ment å være frie forhandlinger mellom personaldirektøren i staten og arbeidstakerorganisasjonene har blitt til noe helt annet, sier Folkestad.

Han peker på at regjeringen har satt ned lønnsanslaget i revidert nasjonalbudsjett, ned fra 4 til 3,75 prosent, ikke lenge før lønnsforhandlingene startet, noe som er et torn i øyet for fagbevegelsen.

– Det er et rent politisk forhandlingsutspill. Det er kritikkverdig at regjeringen legger politiske føringer for forhandlingene, sier han.

– Regjeringen bader i penger men vil at offentlig sektor skal ha lavere lønnsvekst enn resten av arbeidslivet. Det er ganske underlig, legger Folkestad til.

Krangler om tallene

Rapporter fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser derimot at under ett økte de statsansattes lønn med 58 prosent, de kommunale med 56 prosent, mens industriarbeidere økte lønnen sin med 51 prosent mellom 2001 og 2011, noe fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud påpekte under NRK P2s politiske kvarter tirsdag.

– Aasrud sammenligner statsansatte med grupper som er lite representative, svarer YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en pressemelding.

YS mener at det er lønnsutviklingen hos funksjonærer i privat sektor som må sammenlignes med ansatte i staten, siden de har lik utdanningsprofil. Og da kommer man til et helt annet resultat.

– Dessutten er ledigheten er lav og synkende. Dette trekker lønnsglidningen opp. Det rimeligste tallet for å anslå årets glidning er derfor siste års tall, og ikke gjennomsnittet for de siste fem eller ti årene, legger YS-lederen til.

– Ber om forståelse

Folkestad innser at streiken skaper et problem for flere og flere i hverdagen.

– Vi ber likevel for forståelse for at det er viktig også for brukere at offentlig sektor har høy kompetanse og dyktige folk i jobben, sier han.

Kommunene og staten er ventet å spare millioner av kroner på streiken, siden de streikende får betalt fra streikekassa. Men Folkestad mener at besparelsene ikke er reelle.

– Dette er penger som i praksis må ut igjen når staten og kommunene skal mobilisere for å ta igjen det tapte, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere