RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

OPPBEVARINGSPLASS: Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) mener dagens introduksjonsprogram for flyktninger har blitt en oppbevaringsplass.
OPPBEVARINGSPLASS: Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) mener dagens introduksjonsprogram for flyktninger har blitt en oppbevaringsplass. Foto: Jørgen Berge (Nettavisen)

- Flyktningene må ut av klasserommet og ut i jobb

Sist oppdatert:
- Alt for mange havner i Nav-kø, mener stortingsrepresentant.

GARDERMOEN (Nettavisen): - De siste årene har vi sett at introduksjonsprogrammet som alle flyktninger som blir bosatt i en norsk kommune skal gjennom, ikke greier å få gode nok resultater, sier stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) til Nettavisen.

Dagens introduksjonsprogram for flyktninger, der målet er å lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning, varer i to år.

- Det har rett og slett blitt en oppbevaringsplass hvor man sitter i to år, og når man er ferdig så er det alt for mange som havner i Nav-kø, sier Kapur.

Følg Høyres landsmøte direkte lenger ned.

Les også: Vil gi alle som jobber et nytt skattefradrag

- Skal ut av klasserommet

Fredag fikk Kapur med seg Høyres landsmøte på å endre introduksjonsprogrammet til å også inneholde arbeidspraksis.

«Åpne for at deler av introduksjonsprogrammet gjøres om til obligatorisk arbeidspraksis eller deltagelse på yrkesrettet kurs», heter det i vedtaket.

- Jeg mener vi må stille mye sterkere krav til deltakerne, men også kommunen. Vi har allerede sagt at vi skal ha differensierte løp og at vi skal stille krav til oppmøte. Det nye jeg har foreslått nå er at vi også skal innføre obligatorisk areidspraksis eller yrkesrettet kurs, sier Kapur, og påpeker:

- Du skal ut av klasserommet, og introduksjonsprogrammet skal ikke være stedet å være, men å lære - og du skal bli klar til yrkesdeltakelse.

Les også: Hareide: - Erna er Donald Trumps motsetning

Kapur mener arbeid for flyktningene er viktig av flere grunner.

- Vi vet at de som mislykkes i å komme ut i arbeidslivet etter et endt kurs, er de samme folkene som du ser igjen i andre statistikker. Du ser dem i Nav-statistikken og i fattigdomsstatistikken senere. Så det å få en god start i de to første årene, har veldig mye å si for resten av løpet, mener han.

Les også: Høyre sier ja til øl i parken

VIDEO: Slik vil Erna Solberg vinne valget:


- Ikke koste arbeidsplassene noe

I 2014 gikk 4 av 10 flyktninger ut i jobb etter endt introduksjonsprogram.

- Det skulle være et sted der du var i maksimalt to år, men nå er normen at du er der i to år, sier Kapur.

Han mener en del av pengene staten nå bruker på programmet, bør følge flyktningene til arbeidsplassene.

- De pengene vi ville brukt på den enkelte til å sitte i klasserommet disse månedene, er de pengene som bedriftene kan få for å ha vedkommende i arbeidspraksis, sier Kapur.

Les også: Høyre utsetter avgjørelsen om eggdonasjon

- Men nå har jo dere sittet med makta i snart fire år. Hvorfor har dere ikke gjort noe med dette tidligere?

- Vi er faktisk veldig godt i gang. I fjor vedtok vi mange gode tiltak på integrering, blant annet skal vi fornye introduksjonsprogrammet. Men nå skal vi se framover for de neste fire årene, sier han.

Les også: Kåre Willoch: - Jeg ser det som klart nødvendig

Følg Høyres landsmøte direkte:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere