RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jakt er ingen konkurranse

Sist oppdatert:
Paul Morris har skutt 3000 hjort. Her gir han deg de beste rådene sine.

I femten år hadde Paul Gerwyn Morris (46) ansvar for 12.000 mål skog i Oxfordshire. Han klekket og satte ut 10.000 fasaner hvert år, og forvaltet en stor stamme med hjort og annet vilt. Årlig skjøt han to-tre hundre hjort i skogen sin for å kontrollere bestanden.

For Paul er jakt først og fremst jobb. Som skogvokter var han opptatt av at jakten var effektiv, rask og skånsom. Her er rådene hans:

Dette skaret på Reksta utenfor Florø er en av hjortens faste trekkveier. De beiter nede på jordene om natten, og går gjennom skaret og inn i skogteigen der de tilbringer dagen.
Dette skaret på Reksta utenfor Florø er en av hjortens faste trekkveier. De beiter nede på jordene om natten, og går gjennom skaret og inn i skogteigen der de tilbringer dagen.

Bli kjent med hjorten
Hjort er vanedyr, de beiter i de samme områdene, hviler i de samme skogteigene, og trekker langs de samme rutene, dag etter dag, år etter år.

- Lær deg hvordan dyrene lever, sier Paul. Som jeger har du mer utbytte av å lese en bok om hjort enn en bok om rifler! Gjør deg kjent med jaktområdet. Da vet du hvor du skal postere, og hvordan du skal bevege deg omkring. Ikke jag dyrene, la dem komme til deg.

Ingen unødige bevegelser
Hjort bryr seg ikke om sterke farger. De reagerer først og fremst på lukt og bevegelse. I løvskog er det et område mellom de nederste greinene og de høyeste buskene som er fritt for vegetasjon. Omtrent i vår brysthøyde.

- Det er i denne høyden hjorten har hodet sitt, forteller Paul, her er det lettest å få øye på fiender.

Ikke gjør unødige bevegelser i denne høyden. Huk deg ned når du kommer innpå hjort, og tren på å få riflen kjapt av skulderen. Bærer du den med løpet ned, kan du vippe den raskt i stilling med en lav bevegelse.

Kjell-Atle Reksten traff denne kollen nesten perfekt - den datt som en stein. Skrått forfra skal du sikte litt forran det nærmeste frambeinet.
Kjell-Atle Reksten traff denne kollen nesten perfekt - den datt som en stein. Skrått forfra skal du sikte litt forran det nærmeste frambeinet.

Treff der du skal
Under storviltprøven skyter man på en skive der blinken er tegnet inn over bogen til dyret. Helt feil i følge Paul.

- Hjertet ligger litt bak og litt nedenfor bogen. Det er der du skal sikte når dyret står med siden til, forteller han. Treff i bogen ødelegger unødvendig mye kjøtt.

Sikt aldri etter hodet til hjorten. Det er en liten blink, og vingler du kan det få katastrofale følger.

- Jeg har funnet hjort med underkjeven skutt av, sier Paul. Det er ikke noe hyggelig syn. Dyret lever med store smerter til det sulter i hjel.

Du må heller aldri skyte på dyr som ikke står stille.

- Av alle de hjortene jeg har skutt har bare to vært i bevegelse, sier Paul. Begge to var påkjørt av biler, og jeg var nødt til å felle dem.

Lunter det en hjort forbi skal du plystre litt. Da stopper den opp for å sjekke, og du har de sekundene du trenger dersom riflen allerede er på plass i skulderen.

"Jakt er ikke en skytekonkurranse. Spenningen skal ligge i det å finne dyrene, ikke i om du klarer å treffe eller ei."

Paul Gerwyn Morris

Gå dit du skjøt hjorten
En hjort som vet at den jages har et så høyt adrenalinnivå at den vil løpe et stykke selv om du treffer perfekt. Dersom du da løper etter kan du bli lurt, og ikke finne den igjen. Gå direkte dit den sto da du skjøt den.

- I England kaller vi det å se etter ”pins and paint”, hår og blod, forteller Paul. Finner du det vet du at du traff, og kan følge sporet frem til hjorten.

Skytestaven eliminerer bevegelsene opp-ned, og de er mest kritisk for et godt treff.
Skytestaven eliminerer bevegelsene opp-ned, og de er mest kritisk for et godt treff.

Alle hjelpemidler er lov
Det er ikke tøft å skyte stående med lang arm. Det er uansvarlig.

- Jakt er ikke en skytekonkurranse, sier Paul. Spenningen skal ligge i det å finne dyrene, ikke i om du klarer å treffe eller ei. Det er lov å bruke alle hjelpemidler som gjør at du skyter sikrere.

Paul sverger til skytestav (se bildeserie av den i bruk her).

Tren før jakten
Du må på skytebanen for å bli en god skytter. Det er ikke nok å skyte de obligatoriske 30 treningsskuddene før storviltprøven. Du må kunne skyte både liggende og med anlegg, og du må trene på å få riflen raskt i stilling.

- I det øyeblikket riflen ligger i skulderen skal du se rett gjennom siktet, og ikke måtte lete etter trådkorset. Da sparer du fort et par sekunder, og det kan være forskjellen på hjort og ikke-hjort, sier Paul. Bevegelsen skal være som med en hagle, rett opp og pang!

To nyskutte bukker. Den lyseste bukken skinner nesten orange mot det grønne gresset i september, men senere påhøsten er den godt kamuflert blant vissent gress og gult løv.
To nyskutte bukker. Den lyseste bukken skinner nesten orange mot det grønne gresset i september, men senere påhøsten er den godt kamuflert blant vissent gress og gult løv.

Mange jegere tror at stort kaliber kan kompensere for et dårlig treff. En sånn holdning opprører Paul.

- Jobben din som jeger er å sørge for at kulen sitter der den skal, sier han. De fleste skyter med alt for grovt kaliber. Det gjør rekylen ubehagelig, og du vil ubevisst spenne deg for å ta i mot sparket som kommer. Det gjør deg til en dårligere skytter!

Lær deg å beregne avstand
Riflekuler går ikke flatt. De første meterne går de høyere enn siktelinjen, før de begynner å falle under. Du må vite hvor langt det er til dyret du sikter på. Har du et sikte med ni-ti gangers forstørrelse er det lett å bli lurt.

- Skyt inn riflen på 150 meter, anbefaler Paul. En rifle skutt inn på 100 meter ligger ti cm under på 200 meter, og da bommer du. Er den skutt inn på 150 meter ligger den bare et par-tre cm under på 200 meter, og tilsvarende over på 50 meter, sier Paul, og siterer godseieren han arbeidet for:

- I have never seen a dead deer lift its head and say; ”hey, you were two inches low!”.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere