RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(SCANPIX)

- Jeg var ung og uerfaren

Sist oppdatert:
En gang ville Carl I. Hagen selge oljen til utlandet.

Natt til tirsdag ble det klart at Statens pensjonsfond - Utland, bedre kjent som Oljefondet, har passert 3.000 milliarder kroner.

I dag fremstår fondet som en gedigen suksesshistorie.

Les mer: Oljefondet har passert 3.000 milliarder kroner

- Jeg husker godt den første overføringen til fondet, som ble foretatt 31. mai 1996, i min forrige periode som finansminister. I Norge har vi håndtert de store oljeinntektene på en god måte, og gjort riktige valg slik at vi så langt har unngått såkalt hollandsk syke, sier Sigbjørn Johnsen til NA24.

Ville selge oljen
Men da det først ble rapportert om oljeforekomster i Nordsjøen var det ikke snakk om slike enorme summer som landet har fått hanket inn til nå.

Faktisk ble det foreslått at oljen skulle bli solgt til utlendingene.

Forløperen til Fremskrittspartiet, Anders Langes Parti (ALP), foreslo den 5. november 1975 følgende:

«Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reellt salg som vi ikke kunne gjøres om selv om oljeprisen går nedover», står det i et referat fra Stortinget.

Her kan du lese uttalelsen (NB PDF)

- Ung og uerfaren
En av de mest fremtedene personene i partiet da var ingen ringere enn Carl I. Hagen.

- Jeg husker ikke hvem det var som fremmet forslaget. Men hvis det var meg er jeg glad for at Stortinget ikke hørte på en ung og uerfaren stortingsrepresentant, sier Carl I Hagen til NA24.

Den tidligere ledere av Fremskrittspariet, nå ordførerkandidat i Oslo, mener at et salg ikke hadde gjort så stor forskjell.

- Jeg har sagt flere ganger at rettighetene bør selges. For oljefondet hadde vært akkurat det samme om vi hadde solgt rettightene. Skatter, avgifter, royalties og så videre hadde vært nøyaktig det samme om vi hadde solgt rettighetene til et av de andre oljeselskapene i Nordsjøen. Den eneste inntekten staten ikke hadde fått er utbyttet fra Statoil, sier Hagen.

Under kan du se video av Anders Lange som snakker om oljefunnet på Youngstorget i 1973:

Advarerer mot fremtiden
Om Oljefondet hadde blitt en realitet ved et salg vites ikke, men i dag skal man være glade for at politikerne fattet vedtaket den gang.

- Det er fint å få være med på at fondet passerer 3.000 milliarder kroner. Fondet har kommet seg relativt godt gjennom finanskrisen. Det viser at vår investeringsstrategi fungerer bra. Statens pensjonsfond har stor evne til å tåle svingninger i markedene, sier Johnsen.

Finansministeren advarer imidlertid mot at man skal tro at Oljefondet er noen sovepute.

- Men selv om fondet er stort står vårt velferdssamfunn overfor store utfordringer framover, blant annet med en aldrende befolkning, sier han.

I dag er regelen slik at politikerne hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på 4 prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

- Vi bruker mye oljepenger over statsbudsjettet. Vi må passe på at denne oljepengebruken er bærekraftig slik at vi som lever i dag kan dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Ikke bare våre barn, men også deres barn skal kunne vokse opp i et godt samfunn. Samtidig må vi ikke glemme at arbeidskraften betyr ti ganger så mye som oljepengene. Det er din og min arbeidsinnsats som er vår viktigste formue. Vår velferdsmodell hviler på ryggen av arbeidslivet og det er arbeidslivet som bærer generasjonskontrakten. Skal vi oppfylle generasjonskontrakten, må vi holde orden i økonomien og forvalte våre ressurser på en god måte, sier Johnsen.

Øser ut oljemilliarder
Da regjeringen la frem sitt statsbudsjettet for 2011 ble det klart at de venter et oljekorrigert, strukturelt underskudd på 128,1 milliarder, noe som er 7,4 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.

Det legges opp til et underskudd på 135 milliarder kroner, noe som er en økning på 13,5 milliarder kroner i forhold til 2010, og underskuddet anslås på samme nivå i 2011 som i 2010 målt i faste priser. Forslaget innebærer en budsjettinnstramming på knapt 0,2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Statens samlede inntekter i 2011 er beregnet til 1 113 milliarder kroner og samlede utgifter til 960 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene.

* Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
* En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2¼ porsent fra 2010 til 2011.
* En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 på 5,7 mrd. kroner, eller 1,7 prosent, regnet i forhold til inntektsnivået i 2010 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Les mer: Bruker 128 milliarder

Les flere saker på NA24

PS: I natt kommer NA24/Nettavisen med årets skattesøk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere