RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

- Krekars-saken bør bli riksrett

Jusprofessor Edvard Vogt ber Odelstinget vurdere riksrettssak mot regjeringsmedlemmer som direkte eller psykisk kan ha bidratt til at Krekar-saken ble overlatt til Økokrim. Selv bør mullaen slippes fri fra varetekt, mener Vogt.

- Behandlingen av Krekar strider mot den samme folkerett som norske flyktninger i Sverige nøt godt av under okkupasjonen, uttaler han til NTB.

Vogt, som er professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), rettet lørdag en henvendelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som behandler mulla Krekars fengslingskjennelse.

Vogt gjør dette med hjemmel i "amicus curiae"-ordningen, som gir engasjerte personer anledning til å intervenere i andres rettssaker.

– Riksrettssak
Professoren mener at Odelstinget bør vurdere riksrettssak mot flere statsråder som kan ha spilt en rolle da Krekar-saken ble overlatt til Økokrim. Ifølge Vogt har Riksadvokaten koblet inn Økokrim for å unndra sakens politiske sider fra Stortingets kontroll.

– Den begrunnelse som har vært gitt, er allerede tilbakevist, nemlig at det muligens kan eksistere en sekundær mistanke mot Krekar for hvitvasking av penger, skriver Vogt i sitt brev til kjæremålsutvalget.

Vogt trekker paralleller mellom mulla Krekar og norske motstandsfolk under andre verdenskrig.

– Den gang drev norske frihetskjempere med militære forberedelser i Sverige og reiste fram og tilbake til militære aksjoner i Sverige. I dagens språkbruk ville de blitt kalt terrorister, mener Vogt.

– Må løslates
I sitt skriv til kjæremålsutvalget mener professor Vogt at Krekar må løslates inntil saken kan få det han kaller en forsvarlig behandling.

– Min påstand i herværende sak er at arrestasjonen og de øvrige etterforskningsskritt mot den norske asylant mulla Krekar må oppheves som stridende mot folkerettens og flyktningretten slik denne er nedfelt i Genèvekonvensjonen av 1951 og i menneskerettskonvensjoner om sosiale og politiske rettigheter. Jeg henviser i tillegg til den norske rettspraksis som tidligere ble fulgt og til svensk rettspraksis overfor asylanter under okkupasjonen av Norge, aldri bestridt som legal av norske myndigheter og domstoler, skriver Vogt.

(NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere