RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Nå må vi tilbake til tegnebrettet

Sist oppdatert:
Administrasjonsminister Rigmor Aasrud presenterte torsdag planene for Regjeringskvartalet.

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) vil ha et framtidig regjeringskvartal der flest mulig departementer er samlet. Men beslutningen om å rive eller bevare Høyblokka og andre verneverdige bygg skyver regjeringen foran seg.

Torsdag holdt Aasrud pressekonferanse for å orientere om Regjeringskvartalets framtid.

Ønsker debatt
- Nå må vi tilbake til tegnebrettet på nytt, sa Aasrud og fortalte at mye utredningsarbeid gjenstår før regjeringen kan ta en endelig beslutning. Hun ønsket også debatt og innspill velkommen i prosessen. Til det formålet har departementet blant annet opprettet en blogg, «Fremtidens regjeringskvartal».

Diskusjonen er i gang
På bloggen er diskusjonen allerede godt i gang. «Glem alt ideologisk tullball, se muilgheter. En ny og penere blokk vil gi Oslo et sterkt nødvendig ansiktsløft», skriver en. En annen sier ja til bevaring av Høyblokka: «Høyblokka er et staselig bygg og bør rehabiliteres hvis det er mulig til en overkommelig pris».

Håper på beslutning i 2013
Stortinget vil få en sak fra regjeringen i løpet av 2012. I løpet av 2013 håper regjeringen å ta stilling til hva slags løsning man skal velge.

Bombeangrepet 22. juli gjorde at cirka 15.000 kvadratmeter ble ødelagt. Angrepet gjorde kontorene til Statsministerens kontor og flere departementer ubrukelige. Denne aktiviten er nå spredt rundt i byen.

Det sentrale spørsmålet - ifølge Aasrud - er om mest mulig skal samles, eller om aktiviteten skal spres, og hvordan sikkerheten best kan ivaretas.

- Bør være samlet
- Det regjeringen har bestemt er at hovedtyngden av departementene bør være samlet i regjeringskvartalet, sa Aasrud og pekte på at dette er det politiet anbefaler. Statsråden pekte på at samlokalisering gjør arbeidet mer effektiv.

- Et samlet regjeringskvartalet gir også en mer åpen by, sa hun videre.

- Tilfredsstiller ikke dagens tekniske krav
- Regjeringskvartalet har vært eid av staten i mer enn 200 år, og det har gjennomgått store forandringer, sa Aasrud og innledet med å peke på at det har vært mange planer for området opp gjennom årene. Dagens regjeringskvartal er bygd gjennom en periode på 100 år. Hun pekte på at blant annet Høyblokka ikke tilfredsstiller dagens krav til tekniske krav.

- Dette kan ikke løses uten et betydelig tap av bruksareal, sa Aasrud.

Y-blokka har også spesielle utfordringer, blant annet fordi den er bygd over en kulvert mellom to gateløp.

I spørsmålet om rive eller bevare i forhold til de ansatte og de som er berørt av terrorhandlingene, har ikke ekspertene noen klare råd, ifølge statsråden. Hun pekte på fredningsplanen for regjeringskvartalet og hva blant annet Riksantikvaren sier om kunsten i Høyblokka, laget av Pablo Picasso og Carl Nesjar.

- Regjeringskvartalet rommer bygg med kulturhistorisk og symbolmessig verdi. Siden terrorangrepet rammet oss har det vært diskusjon om Høyblokka bør rives. Mange har meninger om det. Men diskusjonen om Regjeringskvartalet må også handle om hva slags hovedstad vi skal ha, hvordan vi skal forme byrommet og legge til rette for næringsvirksomhet, sa statsråden.

Flere mulige veivalg
Ifølge statsråden er det flere mulige veivalg. Hun pekte på at det går an å bevare ytre fasader og skallet og fylle bygningene med nytt innhold. Det er også mulig å rive deler av bygningsmassen for å gi rom til nybygg, og hun nevnte R4, S-blokka og Y-blokka som mulige rivingsobjekter. Men, slike løsninger gir færre kontorplaser og heller ikke optimale løsninger.

- Om Høyblokka skal bevares blir det med færre kontorer enn før. Det må lages nye heissjakter og trappesjakter. Dette tar plass. Vi vet ikke konkret hvor mye kontorplasser vi taper, sa hun.

- Nybygg som erstatter Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4 gir andre muligheter, sa Aasrud. Hun pekte på at en slik løsning gir rom for moderne funksjonalitet som gjør embetsverket bedre i stand til å løse sine oppgaver. Det minsker videre behovet for å kjøpe tilleggsareal, og det begrenser sikkerhetsinngrep i byrommet.

Hun presenterte en skisse fra Aslplan Viak for hvordan en løsning med nybygg kan bli seende ut.

Asplan Viak - nybygg på regjeringskvartalet

Hun nevnte videre flere mellomløsninger med riving og ombygging om hverandre.

- Det gjør det mulig å ta med seg mye av kulturhistorien videre.

NAL vil ha idékonkurranse
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) mener en idékonkurranse som både ivaretar bevaringsinteresser og som utvikler regjeringskvartalet til et forbilde på miljø- og klimaeffektiv arkitektur og byutvikling vil være en god løsning.

- Vi mener en god løsning innebærer både at bevaringsinteresser knyttet til deler av regjeringskvartalet ivaretas, at dagens behov for framtidsrettede miljø- og klimaløsninger ivaretas, og at behovene landets regjering og embetsverk har til sikkerhet og økt behov for kontorareal tilfredsstilles. Vi mener at det beste svaret på disse problemstillingene frembringes gjennom en åpen prosess der ulike muligheter for videre utvikling av regjeringskvartalet synliggjøres, skriver Kjersti Nerseth, president i NAL, i et brev til Aasrud.

Se bilder fra pressebefaring i Regjeringskvartalet i desember under.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere