RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Arne Lutro (Nettavisen)

- Schumann skjøt bevisst

- Det var ikke noe vådeskudd som drepte politimannen Arne Sigve Klungland, mener aktor.
Sist oppdatert:

STAVANGER (Nettavisen): Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble truffet og drept av skuddene fra Schumann ute på Domkirkeplassen i Stavanger ransdagen.

Schumann har i lagmannsretten innrømmet at det var han som skjøt og drepte Klungland. Han har imidlertid hevdet at det var et uhell og at han siktet på lysene på taket av politibilen der politimannen satt.

Aktoratet er uenig i dette, og mener skuddene langt fra bare var for å skremme.

- Vi legger til grunn at det ikke er snakk om vådeskudd, eller skudd for å skremme. Det er snakk om bevisst skyting, sa aktor Tor Christian Carlsen da aktoratet fortsatte med sin avsluttende prosedyre i Gulating lagmannsrett torsdag.

Carlsen mente Schumann satte kommandobilen ut av spill ved hjelp av presisjonsskyting.

- Var ingen trussel
Han påpekte at det var en betydelig avstand på 115 meter mellom Schumann og kommandobilen der Klungland satt når de dødelige skuddene ble løsnet.

- Denne kommandobilen, som er den eneste av sitt slag i Rogaland, kan ikke ha utsatt noen trussel mot Schumann. Politiførstebetjenten var ikke ute av bilen, han hadde ikke løsnet skudd. Han kan ikke ha vært noen trussel, sa Carlsen i retten.

Klungland ble truffet av et skudd som gikk gjennom frontruta på kommandobilen. Bilen ble dessuten truffet også andre steder.

- Vi vet av Schumann er en god skytter. Det er en rekke skudd både i grillen på den sivile politibilen og i grillen på kommandobilen, og det indikere en god skytter, sa Carlsen.

- Politiet kunne skyte
Aktor mente dessuten at det ikke har noen betydning for straffeutmålingen om det var ranerne eller politiet som først løsnet skudd på Domkirkeplassen, noe som har vært et gjentatt tema i behandlingen av Nokas-saken.

Carlsen viste til de to politibetjentene som først kom til Domkirkeplassen ransdagen, og som plasserte seg på hver sin side av Hennes og Mauritz-bygget ved ransstedet.

- Når den situasjonen var slik den var, så hadde ikke polititjenestemennene noen plikt til å vente til de ble beskutt før de selv skjøt, påpekte Carlsen, og la til at ranerne siktet mot politimennene - og at de var i en akutt fare for å selv å bli skutt.

- Konklusjonen min er at politiet hadde lov til å skyte. Ranerne hadde det ikke under noen omstendigheter, og det er uten betydning for skyldspørsmålet hvem som skjøt først, sa Carlsen i torsdagens prosedyre.

Han mente det likevel er tunge holdpunkter for at det var ranerne som skjøt først.

- Tid til å ombestemme seg
I prosedyren gjenoppfrisket Carlsen hovedpunktene for det som skjedde ransdagen, fra den første kontakten mellom ranerne grytidlig på morgenen, til fluktbilene stod i brann i Sørmarka bare en halv time etter at ranerne slo til mot Nokas-bygget.

Han la vekt på at ranerne hadde med seg store mengder med våpen, og hevdet at de ville gjennomføre ranet nærmest for enhver pris.

Carlsen mente de hadde god tid til å ombestemme seg underveis, særlig når de fikk problemer med å skyte seg igjennom vinduet i bakgården.

Først forsøkte ranerne å bruke en slegge, men dette var nytteløst. Deretter skjøt David Aleksander Toska med sin Kalashnikov, før han måtte be om hjelp fra Kjell Alrich Schumann, og det da ble et opphold i skytingen i om lag 20 sekunder. Carlsen mente disse sekundene må ha virket veldig lenge der og da.

- Det er tid til å bøye av og gi opp når en møter uventet motstand, sa Carlsen.

Ranerne hadde feilberegnet tykkelsen på vinduet, og måtte pepre med et AG3-gevær for å komme seg inn. Til sammen 113 skudd ble avfyr mot vinduet.

Nettavisen følger prosedyren i Stavanger torsdag.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere