RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

ELDREBOOM: Denne grafen bekymrer politikerne - i 2060 vil det være fire eldre personer over 80 år for hver tiende yrkesaktive nordmann. I dag er det to eldre personer per 10 yrkesaktive nordmann.
ELDREBOOM: Denne grafen bekymrer politikerne - i 2060 vil det være fire eldre personer over 80 år for hver tiende yrkesaktive nordmann. I dag er det to eldre personer per 10 yrkesaktive nordmann.

- Skattene bør økes, men politikerne vrir seg unna

Sist oppdatert:
Her er grafikken som bør gjøre flere bekymret.

Store fødselskull fra etterkrigstiden, og at vi lever stadig lenger, vil gi Norge en eldreboom. I 2100 vil 12 prosent av befolkningen være over 80 år, mot fire prosent i dag.

«I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene», advarer Finansdepartementet i perspektivmeldingen. 

ELDRE: Som grafen viser vil det den norske befolkningen bli stadig eldre i tiårene fremover.

Mens det i dag er to personer over 67 år per 10 personer i yrkesaktiv alder, anslås det i 2060 å være om lag 4 eldre per 10 yrkesaktive.

Les også: 20 bilder som vil gi deg et helt nytt syn på Norge, olje og fremtiden

- Pensjonsalder på 73 år

I 2100 vil det være hele 5 eldre personer per 10 yrkesaktive nordmenn.

«For at økt levealder ikke skal gi ubalanse i forholdet mellom de som er i arbeid og de som ikke er det, må avgangsalderen fra arbeidslivet øke», vektlegger departementet.

De mener pensjonsalderen for nordmenn må økes med flere år:

«For at ikke forsørgerbyrden skal være høyere i 2060 enn i dag måtte grensen for yrkesaktive forsørgere utvides med seks år til 73 år. Det illustrerer utfordringene med en aldrende befolkning».

LEVER LENGER: Som grafen viser vil vi leve stadig lenger i årene som kommer. I 2060 vil forventet gjennomsnittlig levealder være på om lag 90 år for både menn og kvinner.

Finansdepartementet understreker at aldringen av befolkningen vil utfordre den norske velferdsmodellen, og at det derfor blir enda viktigere at flere deltar i arbeidslivet.

«Siden våre velferdstjenester i hovedsak finansieres over offentlige budsjetter, er vi mer avhengige av høy yrkesdeltaking enn land der flere oppgaver løses privat», påpekes det videre.

Les også: Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent

Les også: Så mye koster en vanlig og en mindreårig asylsøker

- Utgiftene øker fra 2030

Særlig fra 2030 vil utgiftene knyttet til eldre over 80 år øke.

«Veksten i pensjonsutgifter har allerede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester først ventes å tilta etter 2030, når andelen av befolkningen over 80 år tar seg markert opp», påpekes det i perspektivmeldingen.

Selv med den gjennomførte pensjonsreformen, vil utgiftene til pensjoner øke. De store årskullene fra etterkrigstiden vil nemlig gi en kraftig økning i antall pensjonister, og dermed en økning i pensjonsutgiftene.

Det er imidlertid også positive trekk å spore, fordi de eldre er friskere.

«Hvis eldre som lever lenger også holder seg friske, vil de kunne jobbe mer og trenge mindre helse- og omsorgstjenester. En friskere aldring vil således dempe utfordringene for statsfinansene som følger med en eldre befolkning», skriver departementet.

Flere friske leveår legger dessuten til rette for høyere sysselsetting blant de eldre aldersgruppene.

«En rikere befolkning vil samtidig etterspørre mer av eller høyere kvalitet på mange av de tjenestene som i dag er et offentlig ansvar», påpekes det også.

Les også: Skrev 227 sider om Norges utfordringer - ett avsnitt er satt av til den største

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOSTBART: Grafen viser netto overføringer til de ulike aldersgruppene, som viser at jo eldre man blir, jo mer koster det staten.


Forsker: - Skattene må økes

Seniorforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB), peker imidlertid på at levestandarden i Norge vil øke til tross for eldrebølgen - også i perspektivmeldingens framskrivninger.

- Selv om antall eldre øker, er det jo slik at de aller fleste framskrivninger tilsier at levestandarden i Norge kan økes. Man bør også huske på at gjennomsnittsinnbyggeren er rikere enn noen gang, og betydelig rikere enn man er i de aller fleste land. Det er klart at eldrebølgen vil bidra til å redusere veksten per innbygger, men Norge vil bli enda rikere i årene framover enn før, sier Holmøy til Nettavisen.

ØKTE SKATTER: Seniorforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener man ikke kommer utenom å øke skattene for å møte eldrebølgen de kommende årene.

Han mener likevel at man ikke kommer utenom å øke skattene.

- Det som skaper et problem er at alle som lever av trygd og pensjoner i stedet for egen inntekt, også skal ta del av velferdsveksten. Det vil si at en større del av samfunnskaka må overføres til de eldre, ved at de yrkesaktive må gi fra seg en større andel av sin inntekt, sier seniorforskeren, og fortsetter:

- I Norge så skjer denne overføringen via skatter. Denne overføringen gjør at den enkelte i stor grad selv slipper å spare til de periodene i livet man blir gammel eller ufør og ikke kan jobbe. Men denne omfordelingen av inntekt i retning av de som ikke jobber, og da spesielt eldre, kommer til å kreve høyere skattesatser, sier Holmøy.

- Hvor mye bør skattene økes?

- Et sted mellom 2020 og 2025 begynner behovet for skatteøkninger hvert eneste år. Størrelsen på økningen avhenger av hvor mye man prioriterer å forbedre standarden på offentlige tjenester. Med videreføring av den standardveksten vi har sett, tar det ikke så mange tiår før man når nivåer man trolig ikke får politisk flertall for. Hvis behovet for skatteøkninger omregnes til en gjennomsnittsskatt på husholdningenes inntekt, snakker vi om en sats på over 60 prosent før 2060, sier han.

Les også: 1 av 3 personer i 30-årene har nå innvandrerbakgrunn

- Politikerne vrir seg unna

Samtidig mener han at det vil bli et større press framover på at kvaliteten i eldreomsorg og helsetjenester skal bli bedre enn i dag.

- Det vil bli mange eldre velgere og dermed et stort politisk press for at man skal ha bedre helsetjenester, og særlig eldreomsorg uten egenandeler. Det vil være helt naturlig når man får mer av andre goder. Men det kan bli et stort problem å få velgerne med seg på å betale skatteregningen for dette, sier Holmøy.

Han tror nemlig det er få politikere som vil gå i front for skatteøkninger.

- Det er jo veldig upopulært å gå til valg på å øke skattene, selv om behovet for dette kommer gradvis. Derfor velger politikerne å si at de håper at folk bør jobbe mer og/eller lenger, og at de håper på at offentlige tjenester kan produseres billigere, sier han.

Holmøy tror imidlertid det vil bli vanskelig å få folk til å jobbe mer.

- Jeg synes det er mange gode grunner til å ønske det, og særlig å få aktivisert de som står utenfor arbeidslivet. Men det viser seg vanskelig fordi man har ganske høye lønninger i Norge, og da vil ikke bedrifter ansette folk man mistenker har lav produktivitet, sier han, og understreker:

- Derfor mener jeg politikerne i hovedsak baserer seg på et håp, og vrir seg litt unna de upopulære tiltakene, sier Holmøy.

Hoksrud: - Ikke en eldrebølge

Frps innvandringspolitiske talsperson, Bård Hoksrud, er derimot ikke enig i at det er et problem at det blir stadig flere eldre.

- Jeg er veldig uenig i å kalle det en eldrebølge. Jeg synes man heller bør kalle det en ressursbølge, sier Hoksrud til Nettavisen.

Han mener vi heller må se på eldreboomen som en kjempemulighet.

POSITIV: Frps eldrepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, mener økningen i antall eldre er en ressurs, og ikke et problem.

- Man ser hvordan eldre bidrar i forhold til barna sine, de henter barn og er med i frivilligheten. Og vi vet at det er enda flere eldre som vil bidra i frivilligheten. Så jeg synes ikke man skal velge det negative, og at det er en belastning for samfunnet. Dette er en kjempemulighet, sier Hoksrud.

- Gir oss også inntekter

Frp-politikeren påpeker dessuten at mange eldre holder seg lengre  friske.

- Man må kanskje på et tidligere tidspunkt ha en trapp i omsorgstjenesten ved å få litt bistand litt tidligere, så man kanskje klarer seg bedre og også sparer på helsebudsjettene, sier han, og legger til:

- Det verste er hvis folk blir sittende hjemme. Da blir man fort avhengig av hjelpetilbud, og trenger etter hvert mye omsorg og pleie. Man må være litt aktive og fremoverlent, og på den måten hjelpe til og spare penger.

Hoksrud mener også at myndighetene må legge til rette for at eldre kan jobbe lengre, som det påpekes i perspektivmeldingen.

- Jeg møter mange eldre som ønsker å jobbe lengre. Man må se dette i et større bilde enn bare at pensjonsutbetalingene blir større. Det gir oss også noen inntekter tilbake hvis man stimulerer flere til å stå i arbeid.

I tillegg må man ta i bruk mer velferdsteknologi, mener Hoksrud.

VIDEO: Finansminister Siv Jensen (Frp) om de økonomiske utfordringene:

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere