RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
FLAGGER FOR ROM: Flaggene vaiet ved Rådhuset i Oslo på den internasjonale romdagen onsdag. Natalina Jansen (innfelt) er en av dem som skal delta under markeringen på Kulturhistorisk Museum, der også statsminister Erna Solberg kommer.
FLAGGER FOR ROM: Flaggene vaiet ved Rådhuset i Oslo på den internasjonale romdagen onsdag. Natalina Jansen (innfelt) er en av dem som skal delta under markeringen på Kulturhistorisk Museum, der også statsminister Erna Solberg kommer. Foto: Privat

- Stolt over å være tredje generasjons rom i Norge

Sist oppdatert:
I dag håper Natalina Jansen på en offisiell norsk beklagelse for skjebnen som ble norske rom til del under krigen.

Bestefaren overlevde Holocaust og måtte kjempe for å komme inn igjen i Norge etter krigen. - Jeg tilhører en sterk slekt og er stolt over å være rom, sier Natalina Jansen.

Det er onsdag 8. april, og Natalina Jansen er opprømt og glad. På Rådhuset i Oslo vaier romfolkets flagg for første gang. Klokka 17 skal den internasjonale romdagen markeres på Kulturhistorisk museum i Oslo, og statsminister Erna Solberg kommer for å tale.

- Dette er vår dag

- Dette er vår dag. Vi har vår kultur og vårt språk, og det skal vi være stolte av. Ingen bør skamme seg over å si at de er rom, sier Natalina Jansen når Nettavisen snakker med henne noen timer før markeringen.

Hun har i flere år arbeidet målrettet for å dokumentere norske roms historie og for å vinne større aksept for rettighetene de har som minoritet.

Romenes holocaust

Men det hviler også en mørk skygge over dagen. Hennes egen families historie er en sterk påminnelse om den skjebnen som ble romene - sigøynerne som man sa den gangen - til del under krigen.

Bestefaren Milos Karoli var en av de få norske rom som overlevde nazistenes utryddelsesleire.  I tillegg måtte han kjempe for å få lov til å komme tilbake til Norge etter krigen.

Den norske «sigøynerparagrafen» i Fremmedloven ble innført i 1927 og forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket. Den ble stående helt til 1956.

I 1934 ble 68 norske rom nektet innreise til Norge av norske myndigheter. 66 ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, der bare fire overlevde.

Av en gruppe på rundt 100 norske romer overlevde kun 12 personer Holocaust.

- Det finnes ikke ord for det som skjedde. I dag er det kanskje 500-700 romer i Norge. Hadde det ikke vært det som skjedde den gangen, hadde vi kanskje vært 3000, sier Jansen.

- Måtte slåss for sine rettigheter

- Min bestefar var en sterk mann. Han overlevde ikke bare krigen, men ga heller ikke opp de vanskelighetene han møtte i etterkrigsåren. Han måtte slåss for rettighetene sine helt til 1962. Han fikk tolv barn og har klart å gi sine gode egenskaper videre til dem, sier hun.

Når statsminister Erna Solberg kommer for å tale på Kulturhistorisk museum, ligger det også forventninger i lufta om at det vil komme en offisiell norsk beklagelse for norske unnlatelser og synder mot romfolket.

- En skamplett

- Det vil være på høy tid, sier rasismeforsker Torgeir Skorgen til Nettavisen og kaller den norske behandlingen av romene olket før og etter krigen en skamplett. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og har forsket på rasismens og rasetenkningens historie i Europa.

Se rapporten «Å bli dem kvit»

- Norske myndigheters holdning til romene har vært preget av arroganse. Man har snakket om dem, i stedet for å snakke med dem. Sigøynerne er også den eneste minoriteten som har vært omtalt som uønsket i norsk lovverk ved siden av jødene. Sigøynerparagrafen ble stående helt til 1956. Mens andre forfulgte minoriteter har fått en offisiell unnskyldning har dette så langt ikke blitt romene til del, sier Skorgen til Nettavisen.

Natalina Jansen vet ikke hva statsministeren vil si, men hun har lenge etterlyst en offisiell beklagelse.

- Hva tenker du om dagens tilreisende romfolk som nordmenn blant annet ser som tiggere på gata?

- Slik satt vi også en gang

-Jeg tenker stakkars folk og minner meg selv på at slik satt vi også en gang i tiden. Jeg håper Norge ikke gjør den samme tabben som i 1934 da vi stengte døra. Samtidig ville jeg hatt større forståelse for tiggingen dersom de som kom hadde et ønske om å bo og leve her. Kanskje vil det være bedre om vi kan hjelpe dem i hjemlandet.

Les også: Tiggermarkedet er mettet

Natalina Jansen sier norske rom og tilreisende rom ikke snakker samme språk og at det er lite kontakt mellom disse gruppene. - Vi har prøvd. Men de snakker ikke romanés og vi kan i liten grad kommunisere med dem.


Fakta om rom

Rom (eller roma) er betegnelsen på den etniske gruppen som tidligere ble kalt sigøynere.

Rom ble i 1998 anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge.

8. april er nasjonaldagen for rom og markeres over hele verden. Det internasjonale romaniflagget - med vognhjulmotivet - brukes som symbol.

(Kilde: HL Senteret og Store norske leksikon)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere