RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Utenlandske tiggere ikke kriminelle

Sist oppdatert:
Kirkens Bymisjon har kartlagt utenlandske tiggere i Oslos gater.

Tiggerturistene har også i sommer vært gjenstand for metervis med spalteplass.

Bymisjonens kartlegging av turisttiggerne viser at tiggerne ikke jobber for andre enn seg selv.

- De kommer hit fordi vi har åpne grenser til EU, og det har blitt tillatt å tigge i Norge, sier Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon til Nettavisen.

LES HELE RAPPORTEN HER

LES OGSÅ:
- Takk for at dere ikke slår
Turisttiggerne nektes mat
Tiggerne får mat likevel

- Ikke kriminell
Et av argumentene mot å akseptere disse tiggerne i Oslos gater er at menneskene nettopp representerer en del av et kriminelt nettverk.

Ifølge rapporten tigger ikke disse sigøynerne for noen andre enn seg selv, og sin egen familie.

- Vi er helt enig i denne analysen, og mener at de fleste rumenske tiggere i Oslo sentrum ikke er et ledd i et organisert kriminelt nettverk, forteller Djulja Spatalaj i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) til Nettavisen.

Spatalaj var selv tolk for KK-journalisten som fulgte tiggeren Maria Coral (25) fra Oslo til landsbyen Netus i Romania i 2005.

Coral forlot fire barn, den yngste var fire uker gammel, da hun kom hit for å tigge, og kjøpte fem kyr for pengene hun tjente i løpet av sommeren i Oslo.

- Ingen prioritet
Justisminister Knut Storberget mener på sin side at deler av tiggingen er organisert, men at politiet ikke vil prioritere utenlandsk tigging.

- Er det noen nye lovendringer på trappene innenfor dette feltet?

- Nei det finnes allerede lovhjemler mot tiggere og prostituerte som plager folk med trusler og pågåenhet, og de skal brukes. Det er ikke behov for noe ytterligere lovverk rundt dette, sier Storberget til Nettavisen.

Storberget viser dessuten til at organisert tigging er omfattet av lovverket mot menneskehandel, som ble vedtatt i fjor.

- Og det er uten tvil en del av tiggingen som er organisert, konkluderer justisministeren.

- Vil politiet starte en gaterydding av utenlandske tiggere?

- Nei, tigging verken er eller vil bli et prioritert område for politiet, svarer Storberget Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pengene eller livet
Sturla Stålsett hevder på sin side at en viss grad av organisering ikke er synonymt med utnytting og menneskehandel

- Hvorfor blir så mange nordmenn provosert over disse tiggerne?

- De tigger på en «unorsk» måte, og noen er mer pågående enn vi er vant til. Språkbarrieren er også stor, og dessuten organiserer de seg, gjerne innad i familien, med reisemåte og fordeling av plasser, sier Stålsett.

De ser ut til å tjene klart mindre enn norske rusavhengige tiggere. Stålsett om utenlandske tiggeres inntjening.

- Hvor mye penger får tiggerne inn i løpet av en dag?

- Det er vanskelig å anslå, men i vår undersøkelse angis det summer fra 200 til 300 i uken og opp til 400 til 500 i helgene. Det ser ut til å være klart mindre enn norske rusavhengige tiggere kan regne med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Trangt om plassen
Oslos borgere får lett øye på biler, parker og parkeringsplasser der turisttiggerne bor.

- De kan også bo i andre hus, sammen med veldig mange andre, legger Stålsett til.

«En viss grad av organisering ikke er synonymt med utnytting og menneskehandel» Stålsett om faktiske funn

I fjor fant politiet mer enn 32 rumenere i et bolighus på Risløkka da de var i et annet ærend.

- Hvis vi gir dem penger, oppmuntrer vi ikke bare flere til å komme?

- Det er viktig å understreke at disse menneskene er i nød, og det er neppe den enkeltes giverglede som påvirker dette, men det faktum at vi er blant de aller rikeste i Europa.

- Storberget sier tiggerne bør dra hjem og søke penger fra EU – hvordan stiller du deg til dette?

- Det er viktig å hjelpe denne gruppen enten det er i Romania og Bulgaria eller her, og dette er både en utfordring nasjonalt og for EU. Kirkens Bymisjon ønsker å samarbeide med organisasjoner i Romania og Bulgaria om dette og andre temaer, fortsetter Stålsett.

ANDRE SENTRALE FUNN
o Informantene benytter seg også av nye steder å tigge, og utvider området i byen hvor folk tigger.

o De bor enten ute eller inne på gulv i leiligheter hvor de betaler døgnpris.

o Rumenerne oppgir at pengene skal at pengene går til utbedring av hus og hjem, klær og sko til familien.

o Noen av dem har et mer teatralsk uttrykk når de tigger enn de norske.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Ikke bortvis
Etter at løsgjengerloven ble opphevet er det flere som har tar til orde for å fjerne utenlandske tiggere ved hjelp av andre paragrafer.

- Hvorfor tar dere avstand fra bruk av bortvisning?

Såkalt gaterydding løser ingen problem, for vi må gå til kjernen og gi dem hjelp. Vi mener det eksisterende lovverket gir tilstrekkelige hjemler, og det er ikke lenge siden Stortinget avkriminaliserte tigging. Man bør ikke bruke makt mot noe som nettopp er gjort lovlig.

Dette budskapet kom også fram i kronikken «Utlendinger som tigger, problem for hvem?», blant annet signert av generalsekretær Sturla Stålsett.

- Er det sjokkerende at også sentrale krefter i Arbeiderpartiet vil ha disse menneskene vekk?

- Ja, jeg er forundret over at partiet skiller mellom verdige og uverdige trengende, og finner det rimelig å diskriminere ut fra statsborgerskap. Vi er også forundret over energien og temperaturen i engasjementet mot akkurat denne gruppen. Vi som er opptatt av samfunn og fellesskap må ikke gå på akkord med grunnleggende verdier som menneskesyn og respekt, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NAV og nytte
Harald Solbu som er leder for NAV Lerkendal sier at i enkelte tilfeller kan disse tiggerne få økonomisk hjelp hvis det er absolutt nødvendig.

- Hver person vil bli behandlet ut ifra nød. Når det gjelder utbetalinger til tiggerne får de ikke langvarige økonomiske ytelser, men de får litt hjelp over et par dager hvis det trengs, legger han til overfor Byavisa.

- Er dette også tilfelle for utenlandske tiggere i Oslo?

- Nei, for vi henviser automatisk disse menneskene videre til deres respektive ambassader, og ser at vi i den sammenheng er litt heldigere enn NAV Trondheim, sier Siri Persson, fungerende sosialsjef i byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester til Nettavisen.

LØSGJENGERLOVEN trådte i kraft 1. august 1907, og rettet seg mot fenomenene

o Løsgjengere, også kalt «omstreifere» og «lediggjengere»
o Personer som tigger (Betlere)
o Personer som ruser seg (drukkenskap)

Lovens formål var å begrense samfunnsproblemene disse gruppene førte med seg.

En rekke av lovens paragrafer har siden 1907 blitt opphevet og revidert.

I 2005 ble løsgjengerloven opphevet med unntak av § 11 om tigging.

1. juli 2006 ble også denne paragrafen opphevet.

Kilde: Stortinget

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere