RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vanskelig å si nei

Nye risikofrie tester for gravide reiser nye etiske problemstillinger, mener leder Lars Ødegård i Bioteknologinemnda.

I Norge er det forbudt å gjennomføre fosterdiagnostikk på private klinikker. Nettavisen skrev torsdag at klinikkene likevel utfører slike undersøkelser. Les: Tar tvilsomme fosterprøver

Samtidig drar norske par til utlandet for å få utført risikofrie tester som kan gi svar på om barnet de bærer, har en kromosomfeil.

Les: Sorterer bort norske barn i utlandet.

- Jeg synes jo denne saken illustrere noen av de etiske dilemmaene vi har slår ut på en god måte. Det er jo sånn at med dobbeltest og trippeltest - en blodtest, så har vi kommet langt. Nå eksisterer det et testtilbud til kvinner som er risikofritt. Det er klart det ikke er mulig å si nei til et tilbud som er langt mindre risiko knyttet til enn et annet tilbud. På annen side, blir konsekvensen at vi får et økt seleksjon til resultat. Det er et betydelig tankekors. Men det er en bekreftelse på at teknologien i seg selv presser oss fra skanse til skanse i etiske refleksjoner, sier Lars Ødegård til Nettavisen.

Kan få aldersendring
I dag må gravide kvinner være over 38 år eller tilfredsstille en rekke andre retningslinjer for å få få utført slike blodtester og annen fosterdiagnostikk i Norge. Ødegård utelukker ikke at det kan bli en endring av alderskravet.

- Vi sa i vår høringsuttalelse, at vi ville gå inn for duotest i de vilkår som var gitt i norsk lovgivning. Men vi sa også at det trolig kom en fornyet debatt om alder her. Denne testen er ikke bare risikofri, men også kostnadseffektiv. Vi ser ikke bort fra at vi kan få en endret aldersindikasjonen, sier han.

Drar til utlandet
I Danmark har danske gravide fått tilbudet om å få en blodprøve og en ultralyd som fastslår om det er en risiko for at barnet de bærer, kan ha en fosterskade. I Norge er altså slike tester strengt regulert.

- Jeg tenker at for Norge er det viktig å ha norske regler. Hvem som skal sette disse reglene, om det er de mest liberale eller konservative, ja?. Jeg er opptatt av at vi i Norge må ha regler som tåler dagens lys på ene siden, men som også reflekterer norske holdninger. Dette gjelder ikke bare enkeltfamilier, men er et spørsmål for hele samfunnet, gjennom det offentlige helsevesenet, sier han.

Han sier de kjenner til flere eksempler på at en finner enkeltstående tilfeller som handler utenfor loven og i en slags gråsone i loven.

- Min holdning til dette er klar - en må rette seg etter den loven som er. Vi må heller endre loven på en demokratisk måte. Det kan ikke være slik at når man ikke liker loven. Så kan man gjøre som man vil, sier han.

Ødegård legger til at ingen deler av bioteknologiloven er statiske, og viser til endringene nå om stamcelleforskning og i forhold til diskusjonen rundt sæddonasjon til lesbiske og homofile.

- Det vil hele tiden bli foretatt endringen i forhold til en rivende utvikling, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere