Nettavisen.no

Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
INITIATIVTAKER: - Det er skammelig når to regjeringer etter hverandre flagger asylbarnas sak og følger så dårlig opp, sier Aina Heldal Bøe. Hun har tatt initiativ til rettshjelpsdugnaden.
INITIATIVTAKER: - Det er skammelig når to regjeringer etter hverandre flagger asylbarnas sak og følger så dårlig opp, sier Aina Heldal Bøe. Hun har tatt initiativ til rettshjelpsdugnaden. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

106 asylbarn sendt ut av Norge i september

I 2013 var snittet på 33 barn i måneden.

OSLO (Nettavisen): - Det er skammelig når to regjeringer etter hverandre flagger asylbarnas sak og følger så dårlig opp, sier Aina Heldal Bøe til Nettavisen.

Aina Heldal Bøe har nå tatt initiativ til en landsomfattende rettshjelpsdugnad for asylbarna. Håpet er å samle inn 1 million kroner til fri rettshjelp for asylbarna.

Mens det ble sendt ut i snitt 46 barn i måneden fra januar til august i år, ble det i september sendt ut 106 barn ifølge med sine familier. I 2013 ble det i snitt sendt ut 33 barn i måneden, viser de siste tallene fra Politiets utlendingsenhet.

Håper å samle inn 1 million kroner til fri rettshjelp

Når foreldre tvangsreturneres, skal barnas selvstendige grunnlag for opphold også vurderes. Her svikter det, mener personene bak rettshjelpsdugnaden.

Norsk organisasjon for asylsøkere opplevde at Justisdepartementet kuttet all støtte til rettshjelpsarbeidet.

Det rammer blant annet de lengeværende asylbarna som sendes ut uten å få sine rettigheter i FNs barnekonvensjon vurdert.

Nå får de drahjelp fra Aina Heldal Bøe, som har tatt initiativ til en landsomfattende rettshjelpsdugnad for asylbarna. Så langt er det samlet inn 300.000 kroner. Målet er 1 million kroner. Til helgen blir det markeringer og innsamling en rekke steder i landet.

Nettavisen var nylig med Politiets utlendingsenhet på pågripelse og uttransportering.

Etaten har etter politiske pålegg fått mer å gjøre enn noen gang, og barn transporteres også ut i økende grad.

Tall fra politiet viser at av de 75 lengeværende barna som er sendt ut i 2014, ble hele 32 sendt ut i september. I denne gruppen er det flere som burde vært satt på vent, mener Aina Heldal Bøe.

Les også: Her settes asylsøkeren på flyet ut av Norge

- En sovende rettighet

- Når myndighetene ikke informerer familiene det gjelder om det nye regelverket og det heller ikke ytes rettshjelp, er dette en sovende rettighet, sier Heldal Bøe til Nettavisen.

Hun var kvinnen som ledet støtteaksjonen for at lille Nathan og familien i Ytre Arna skulle få bli i Norge. Nå har hun fått NOAS, Advokatforeningen, LO og flere andre med på laget for en større rettshjelpsdugnad.

- Det er skammelig når to regjeringer etter hverandre flagger asylbarnas sak og følger så dårlig opp, sier hun til Nettavisen.

- Et stort rettssikkerhetsproblem

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykker sterk bekymring for at myndighetene denne høsten har tvangsreturnert så mange barn med lang botid i Norge. Nå venter de spent på den varslede forskriftsendringen fra myndighetenes side om de lengeværende barna. Den er ventet å komme i månedsskiftet oktober/november.

- Fortsatt mangler vi ordninger som sikrer at barns tilknytning til Norge blir vurdert. Det er et stort rettssikkerhetsproblem, sier rådgiver Mari Seilskjær i NOAS til Nettavisen.

Ifølge NOAS har mange av familiene som nylig er sendt ut hatt lang oppholdstid i Norge. Foreldrene har fått avslag i asylsaken, men barns tilknytning kan være et selvstendig grunnlag for opphold. NOAS viser her hva FNs barnekonvensjon, en konvensjon som er innarbeidet i norsk lov. Det NOAS etterlyser er en vurdering av om barna skal gis tillatelse på dette grunnaget.

- Får ingen informasjon

Ifølge organisasjonen får lengeværende familier ingen informasjon om regelendringene, veiledning om hvilken informasjon som er relevant eller nødvendig juridisk bistand.

- Dette er familier som snakker dårlig norsk, som har en belastende livssituasjon og ofte har mer enn nok med å håndtere hverdagen. De må selv orientere seg i landskapet og skrive omgjøringsbegjæringer.

SVAKE FAMILIER: - Dette er familier som snakker dårlig norsk, som har en belastende livssituasjon og ofte har mer enn nok med å håndtere hverdagen. De må selv skrive omgjøringsbegjæringer om barnas rettigheter skal bli vurdert, sier rådgiver Mari Seilskjær i NOAS.


- Får de ikke advokat?

- Nei, her gis det ingen rettshjelp fra staten. Foreldrene har ikke lov til å jobbe og har derfor ikke mulighet til å betale advokathjelp. Familiene er avhengige av støttegrupper som samler inn penger eller advokater som stiller opp gratis for dem, sier Seilskjær.

Fikk støtten til rettshjelp kuttet

NOAS mener dette utgjør en så stor trussel mot rettssikkerheten at de har iverksatt en rettshjelpsdugnad for de lengeværende barna.

Behovet for en slik dugnad mener de ble godt illustrert da Justisdepartementet kuttet ut all støtte til det rettshjelpsarbeidet NOAS yter gratis.

Seilskjær sier NOAS kjenner historiene til flere av familiene som er sendt ut nå, men at det ofte er tilfeldig om de blir gjort oppmerksomme på disse sakene.

Fakta: Rettshjelpsdugnad

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • 1. og 2. november blir det aksjonshelg med markeringer flere steder i landet for de lengeværende  asylbarna og deres rettigheter.
  • En rettshjelpsdugnad som ble startet i sommer har som mål å samle inn 1 mill. kroner.
  • Målet for dugnaden er at alle lengeværende barn skal få informasjon om de nye reglene og juridisk bistand i saken sin samt hindre at barn tvangsreturneres uten at all informasjon i saken er vurdert.
  • Til helgen blir det markeringer blant annet i Oslo, Bergen, Tromsø, Vang i Valdres, Mandal, Kristiansand, Dombås, Lillehammer, Rjukan.
  • Kunstauksjon i Bergen, solidaritetskafe i Ytre Arna og på Torgalmenningen, solidaritetskonsert med Ole Paus, støttekonsert i Tromsø-konsert er noe av det som står på plakaten.

- I en av sakene var det noen i barnehagen som etterlyste familien. Da var de pågrepet og satt på Trandum. Det var en familie som hadde vært her i seks år. De hadde ikke fått sin sak vurdert på halvannet år, forteller Seilskjær.

- Hvilke forventninger har dere i NOAS til den nye forskriften om asylbarna?

- Vi har høye forventninger. Regjeringspartiene og KrF og Venstre har sagt at den overordna målsettingen er at barnets beste skal tillegges mer vekt enn før. Forslaget de sendte ut før sommeren innebar i stedet en innstramming i praksis, og det kom det klare reaksjoner på i høringsrunden. Det sentrale her er barnas selvstendige rettigheter og at barnets beste skal veie tyngre i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn. Barn skal ikke rammes fordi norske myndigheter ønsker å sanksjonere foreldrene.

- Står ikke i veien for retur

- Men er det en fare med for mange ankemuligheter og utsettelsesmuligheter i saker som gjelder opphold i Norge?

- Det er bare én klagemulighet. Når det er fattet et endelig vedtak i Utlendingsnemnda, vil ikke nye omgjøringsbegjæringer stå i veien for retur. Det er altså ikke mulig å forhindre utsendelse ved å sende inn ny informasjon i saken.

Seilskjær understreker at også NOAS ser behovet for en effektiv returpolitikk der de som får avslag raskt reiser eller blir sendt ut av landet.



Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere