RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ap vil videreføre AFP

Sist oppdatert:
Avtalefestet pensjon kan videreføres i det nye pensjonssystemet, selv om statens bidrag til ordningen blir fjernet. Det mener Arbeiderpartiet.

Ap-leder Jens Stoltenberg mener det vil være fullt mulig å videreføre ordningen med avtalefestet tidligpensjon (AFP) for dem som går av før de er 67 år også i framtiden. AFP vil da komme i tillegg til folketrygden.

Pensjonskommisjonen vil at alle skal kunne gå av med pensjon fra de er 62 år til de er 70. De som går av tidlig, får imidlertid lavere pensjon. Statens bidrag til AFP-ordningen fjernes.

Jens Stoltenberg sier til NTB at tapet av folketrygd kan kompenseres helt eller delvis gjennom pensjonsordninger som avtales mellom partene i arbeidslivet, og kommer på toppen av folketrygden. Hvorvidt staten skal bidra til en framtidig AFP-ordning, vil Arbeiderpartiet diskutere i forbindelse med behandlingen av Pensjonskommisjonens innstilling.

Ikke tatt stilling

Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til Pensjonskommisjonens forslag. Selv om alle partier fra SV til Høyre går inn for å avvikle statens bidrag til AFP, har ikke Ap konkludert i dette spørsmålet.

- Vi skal gjennomføre en grundig partimessig vurdering før vi konkluderer, sier han.

AFP ble innført i LO/NHO-området under inntektsoppgjøret for 1988, og ga rett til å gå av med pensjon fra fylte 66 år. Dette skulle demme opp for bruk av uførepensjon.

Siden er ordningen utvidet, og den omfatter i dag 60 prosent av arbeidstakerne i både offentlig og privat sektor. Staten dekker 40 prosent av utgiftene til løpende pensjoner for 64-66-åringene, mens partene i arbeidslivet betaler 60 prosent. Partene betaler hele AFP-pensjonen for dem mellom 62 og 64 år.

Staten subsidierer ordningen ved at AFP-pensjonister opparbeider seg pensjonspoeng og skattlegges som pensjonister.

Videreføring

Stoltenberg mener det er feil å si at Pensjonskommisjonens forslag utelukker en videreføring av avtalefestet pensjon. Det har også kommisjonsleder Sigbjørn Johnsen sagt.

- Kommisjonen kan ikke avskaffe ordninger som er framforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Jeg vil ikke gå inn for en pensjonsmodell som gjør at renholdere og andre lavtlønte taper 30-40.000 kroner på å gå av tidlig, sier han.

Et hovedelement i pensjonsreformen er at folk skal tjene på å stå lenger i jobb. Dette elementet forsvinner hvis AFP-ordningen kompenserer for hele bortfallet av folketrygd. Det vil ikke Stoltenberg:

- Man kan tenke seg at AFP er et fast kronebeløp, eller det kan finnes andre varianter som gjør at arbeidstakerne likevel tjener på å jobbe lenger, sier han.

Stoltenberg mener også det er feil å si at pensjonsreformen rammer lavtlønte kvinner. Tvert imot er en del lavtlønte kvinner vinnere.

- I dag kan en deltidsarbeidende renholder som tjener 150.000 kroner i året ende som minstepensjonist selv om hun har betalt pensjonsavgift i alle år. Med pensjonskommisjonens forslag vil hun få tilleggspensjon, sier han.

I dag må du tjene minst 163.000 i året i gjennomsnitt i 40 år for å få tilleggspensjon, mens Pensjonskommisjonen vil endre dette til 105.000 kroner.

(NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere