RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: LIv Ekeberg/TV 2 Nettavisen)

Åstaulykken avdekket krisehull

Sist oppdatert:
Departementer og direktorater må skjerpe seg. Ingen har tilstrekkelige planer for krisehåndtering, viser Statskonsults undersøkelse.

4. januar 2000 klokken 13.12.35. Toget mot Rena braser sammen med toget fra Trondheim ved Åsta stasjon. 19 personer omkommer, 67 personer slipper fra den tragiske ulykken med livet i behold.

Et helt folk spør seg hvordan dette kan skje.

Mens flammene sto ut av vognsettene, kjempet en rekke instanser sammen for å begrense skadene. Men kun samferdsesdepartementet og NSB hadde stilt seg spørsmålene: «Hvilke kriser kan ramme oss?» og «Hvem må vi alliere oss med?»

- Må ta seg sammen
Verken politi, lokale myndigheter, Jernbaneverket eller Statens Jernbanetilsyn hadde tilstrekkelige kriseplaner.

De fleste «var beredt til å ta imot den krise som måtte komme», men ingen visste noe om hvilken krise som kunne dukke opp eller hvordan de skulle forholde seg i en krisesituasjon.

Det viser Statskonsults undersøkelse av aktørene i Åsta-ulykken som ble lagt frem for pressen mandag.

- 70-80 prosent av håndteringen av en krise, er kommunikasjon. Krisehåndtering er derfor et veldig viktig område, og her må alle ta seg sammen, sier seniorrådgiver Carl-Erik Christoffersen i Statskonsult (tidligere Statens informasjonstjeneste).

- Uklar og unødig komplisert
- I granskningskommisjonens rapport sto det mest om signallys og lite om krisehåndtering. Vi har derfor intervjuet en rekke journalister som jobbet med ulykken og ledere i virksomheter som var involvert, sier Christoffersen.

Statskonsult har tatt for seg myndighetenes krisekommunikasjon under og etter Åsta-ulykken. Konklusjonen er at krisekommunikasjonen var uklar, lite helhetlig og ble unødig komplisert. Mange etater har «svarte hull» der de burde hatt konkrete planer.

Svekker tilliten
En dårlig plan gir dårlig krisekommunikasjon, som igjen svekker folkets/kundenes tillit til selskapet eller myndighetene.

- Ta Tsjernobyl som eksempel. Her var myndighetene ekstremt dårlige til å kommunisere, noe som førte til et vakuum der rykter, feilinformasjon og frykt får blomstre, sier Christoffersen.

- Bør være en vekker
Statskonsult har satt opp 13 kriterier for krisehåndtering, blant annet må planen gjelde alle typer kriser og rutiner for såkalt vertikal samordning, som vil si fordeling av ansvar og rutiner for underliggende etater. I tillegg må etaten eller organisasjonen ha planer for kriseøvelser og evaluering av disse.

- Vi håper dette kan være en vekker for mange etater, sier fungerende avdelingsdirektør Egil Jacobsen i Statskonsult.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere