RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix (Illustrasjonsfoto)

Bare 2 prosent vil ha barna hjemme

Sist oppdatert:
Barnehagen er mer populær enn noensinne. Målet om 80 prosent dekning holder ikke når makspris på 1.500 kroner innføres neste år.

Selv med kontantstøtten som alternativ, velger rekordmange foreldre barnehage etter barnets første leveår. Likevel er det fortsatt 2 prosent av foreldrene som ville holde barna hjemme, selv om det skulle bli innført et tilbud om gratis kjernetid i barnehagene.

Dette er noen av funnene i en rapport som Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) legger fram mandag. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet på bakgrunn av Statistisk sentralbyrås kontantstøtteundersøkelser fra 1998, 1999 og 2002.

Flere ønsker plass

Forskningssjefene Lars Gulbrandsen i NOVA og Anne Lise Ellingsæter ved Institutt for samfunnsforskning slår fast i rapporten at Stortingets brede barnehageforlik undervurderer både etterspørsel og betalingsvilje for barnehageplasser.

Allerede før man kunne måle noen effekt av barnehageforlikets løfter om en makspris på 1.500 kroner fra høsten 2005, lå etterspørselen på nivå med måltallet om å tilby plass til 80 prosent av alle barn mellom ett og fem år.

Blant foreldrene til barn som var to år våren 2003, hadde 78 prosent enten plass i barnehage, eller de hadde søkt eller kom til å søke om plass.

I den samme foreldregruppen økte interessen for barnehageplass til 87 prosent dersom prisen ble senket til 1.500 kroner i måneden, heter det i rapporten.

Betalingsvilje

Forskerne har også avdekket at det store flertallet av småbarnsforeldre er villige til å betale langt mer enn den maksprisen som forutsettes i barnehageforliket.

Over 90 prosent av dem som søkte heldagsplass i 2002, var villige til å betale mer enn 1.500 kroner for en plass.

- Vurdert som et virkemiddel for å få flere barn i barnehagen, er det ganske klart at barnehageforliket sterkt undervurderer betalingsviljen for barnehager, skriver Gulbrandsen og Ellingsæter i rapporten.

Men ikke overraskende vil en prisnedgang føre til at flere barn av foreldre med lav utdanning vil søke barnehageplass. Slik sett vil barnehageforliket virke "sosialt utjevnende", bemerker forskerne.

Noen står utenfor

Likevel er det noen som blir stående utenfor. Selv et tilbud om gratis heldagsplass ville ikke føre til 100 prosent etterspørsel.

I 1992 svarte drøye 20 prosent av foreldrene at de ville takke nei til en barnehageplass, selv om den var helt gratis. Ti år senere sa rundt 9 prosent av alle foreldre det samme. Andelen er høyest for foreldrene til de yngste barna.

- Ser man på barnehager som et første trinn i et utdanningsløp og som et tiltak for å jevne ut forskjeller mellom sosiale og etniske grupper, er selv den lille gruppen som velger å stå utenfor et problem. Men også her finnes det gode tiltak, mener forskerne:

Et tenkt tilbud om gratis kjernetid for alle i barnehagene, ville nemlig redusere andelen foreldre som uansett ville holde barna hjemme til to prosent.

- Ut fra et mål om at alle barn mellom tre og fem år skal nyte godt av i alle fall noe tid i barnehager, synes forslaget om gratis kjernetid å være et effektivt virkemiddel. Dette er et funn som sannsynligvis er viktig med tanke på integrering av barn med etnisk minoritetsbakgrunn i barnehagene, heter det i rapporten.

(NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere