RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Sara Johannesssen/Scanpix

Bhatti frikjent for terror

Sist oppdatert:
Arfan Qadeer Bhatti er i Oslo tingrett frifunnet for terrorvirksomhet, men dømmes til 8 års forvaring med minstetid på 4 år.

Bhatti tok betenkningstid etter dommen. De to medtiltalte ble frikjent for tiltalepunktene.

Retten finner Bhatti skyldig i å stå bak skytingen mot huset til finansmannen på Kolsås 31. januar 2006. Bhatti sto ikke for skytingen selv, men retten mener det er bevist at Bhatti opptrådde som torpedo overfor finansmannen og at han planla en slik handling i tiden før skytingen fant sted.

Retten legger til grunn av Bhatti også kjente risikoen av dødsfølgen ved å skyte mot huset. Dommeren mener altså at Bhatti kan dømmes for forsøk på forsettlig drap.

- Han er fornøyd med ikke å bli dømt for terrorisme, men ikke resten av dommen som bygger på en bevisvurdering han ikke er enig i, sier Bhattis advokat John Christian Elden til Nettavisen.

Bhatti har nektet for at han har noe med skytingen på Kolsås å gjøre, og det mener det ikke har vært fare for liv og helse for de som var i huset. Han nekter også for å ha vært innblandet i skytingen mot synagogen.

Høy terskel
Oslo tingrett poengterer at terskelen for å dømmes etter terrorparagrafen skal være høy. Tre vilkår må være oppfylt: En endelig og alvorlig ment avtale som er konkret.

Det må være en alvorlig handling som for eksempel sprengning eller flykapring. Og man må ønske å utføre handlingen med terrorforsett, for eksempel å skape alvorlig frykt i befolkningen.

Oslo tingrett mener at Bhatti ligger bak skytingen mot synagogen, men at det ikke har vært en terrorhandling.

Til Ramallah?
Retten mener at Bhattis store engasjement, og hans arbeider med å skaffe våpen, kan ha vært forberedelser til deltakelse i palestinakonflikten. «Det kan ikke utelukkes at Bhatti hadde ønske om å reise til Ramallah for å delta i konflikten mellom palestinere og israelere», sier retten.

Retten mener altså at det ikke kan bevises at Bhatti skaffet våpen til handlinger som skulle utføres i Norge.

Retten refererte til en samtale fra en bil som ble avlyttet av PST. Under denne samtalen hadde Bhatti og hans medtiltalte snakket om blant annet å kaste en granat mot den amerikanske ambassaden. «Samtalen inneholder skremmende tanker og ideer. Nettopp derfor finner retten grunn til å understreke at det ikke er utsagnenes råskap som er belagt med straff», fastslår Oslo tingrett.

Ikke bevist
Retten poengterer at det er straffbart å inngå forbund i den hensikt å gjennomføre slike handlinger. Et slikt forbund finner Oslo tingrett ikke tilstrekkelig bevist.

Heller ikke finner retten det bevist at det foreligger tilstrekkelig avtale mellom Bhatti og NN om å gjennomføre anslag mot den amerikanske ambassaden eller den israelske ambassaden.

Retten finner det ikke tilstrekkelig bevist at vilkårene for straffbart terrorforbund er oppfylt og fastslår at synagogeskytingen i seg selv ikke er en terrorhandling, men skadeverk. Han dømmes for grovt skadeverk i forbindelse med synagogeskytingen.

Retten mener at skytingen ikke faller inn under terrorparagrafen.

Grov og brutal
Oslo tingrett karakteriserer Bhatti som en grov og brutal person. «Han har bevist at han er en person som ikke nøler med å bruke våpen.»

Selv om Bhatti frikjennes for drapsforsøk i forbindelse med den ene skyteepisoden, mener retten at trusselen som skytingen utgjorde var særdeles grov. Selv om han frifinnes for selve terrorhandlingene, blir han kjent skyldig i tre skyteepisoder: Mot synagogen i Oslo, og mot de to finansmennenes boliger. I forbindelse med den ene skytingen mener Oslo tingrett at han er skyldig i drapsforsøk. Retten mener det ikke er avgjørende at Bhatti selv ikke sto for denne skytingen.

31. januar 2006:
Med Eminem dunkende på bilstereoen, gikk Arfan Qadeer Bhatti ut av bilen og fyrte av maskinpistolen mot huset til en finansmann på Kolsås. Det var 31. januar 2006. Gjennom avlytting av Bhattis bil fikk politiet opptak av både musikken og skuddene.

Påtalemyndigheten mener at handlingen denne kvelden viser at Bhatti har evne til å fyre av skarpe skudd mot bygninger. I Oslo tingrett har han også vært tiltalt for skyting mot huset til en annen finansmann, og ikke minst mot den jødiske synagogen på St. Hanshaugen i Oslo. Bhatti var også tiltalt for å ha inngått terrorforbund med en annen person.

De to siste tiltalepunktene er tatt med hjemmel i terrorloven. Det store spørsmålet før dommen falt tirsdag, var om påtalemyndigheten fikk gjennomslag for terrortiltalen. Det fikk de altså ikke.

Synagogeskytingen
Det er skytingen mot synagogen, og den angivelige planleggingen av terrorattentat mot enten den amerikanske ambassade, israelske ambassade, eller synagogen, som har vært hovedfokuset i rettssaken. Sammen med to andre personer var Bhatti tiltalt etter terrorloven.

Den ene av de medtiltalte hevder at han røyket hasj med Bhatti i Torshovparken natt til 17. september 2006. Det var natten da synagogen ble truffet av flere skudd fra et maskingevær. Påtalemyndigheten tror ikke at skytteren har sittet på tiltalebenken i Oslo tingrett. Derimot mener de at Bhatti plukket opp skytteren i en rød bil, og at den medtiltalte var med, eller har gitt Bhatti alibi.

Terrorplaner
Den andre medtiltalte tok avstand fra Bhattis aggressive holdning overfor vesten og Israel, da han forklarte seg i Oslo tingrett. Politiet avlyttet ham og Bhatti da de blant annet snakket om å kaste en granat over gjerdet til den amerikanske ambassaden.

Nettavisens kunnskapsquiz: Vinn en stilig Tivoli-radio i dag

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere