RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne møter du i sommer

En innvandrer fra USA har inntatt norske farvann. Regn med å møte det slimete rovdyret til sommeren.
Sist oppdatert:

Er du glad i sjøbad vil du helt sikkert stifte bekjentskap med denne nykommeren i norsk fauna til sommeren. I september ble den for første gang observert i Norge, og forskerne tror den har kommet for å bli. Men frykt ikke. Den er ikke spesielt stor og ikke farlig, selv om det dreier seg om et rovdyr. De eneste som har grunn til bekymring er små krepsdyr som maneten setter til livs.

Har kommet for å bli
- Dette er en lobemanet, og den hører naturlig hjemme på den amerikanske østkysten. På 1980-tallet dukket den opp i Svartehavet, og nå har den kommet hit, sier marinbiolog Hege Vestheim ved Universitetet i Oslo til Nettavisen. Hun forsker på dyreplankton, som altså blant annet omfatter maneter. Hun kom over denne maneten i stort antall på Tjøme i Vestfold i september og så straks at det var en nykommer. Størrelsen på maneten var cirka sju centimeter i diameter. Nå har Havforskningsinstituttet i Flødevigen også analysert funnet, og forskerne tror dette er en innvandrer som har kommet for å bli.

Varmere vann
- Forklaringen er trolig endret klima og høyere temperatur i sjøen. Vi kan ikke utelukke at maneten har kommet over Atlanteren, men mer sannsynlig er det at den har kommet hit via ballastvann fra Svartehavet, sier Vestheim.

Lobemaneten slår dermed følge med andre tropiske dyr som nå dukker opp langs norskekysten. Nettavisen har tidligere omtalt de mange sverdfiskfangstene i fjor.

Lobemaneten bærer det latinske navnet Mnemiopsis leydyi og hører til gruppen ribbemaneter. Navnet har de fått fra de to store munnlobene som de bruker til å skyfle mat inn i munnen med. Lobemanter er ofte transparente, fargeløse og svært skjøre. I Oslofjorden har den to fjerne slektninger.

Befrukter seg selv
- Denne lobemaneten er som ribbemaneter flest hermafroditter. Det vil si at de kan befrukte seg selv. Det gjør det lettere å føre genene videre også på nye steder, ifølge marinbiologen.

- Så nå må vi lære oss navnet på en ny manet?

- Ja, men du kan jo begynne med å lære de vi har fra før først. Jeg tror de færreste kjenner alle. Det myldrer av småkryp i havet, sier Vestheim til Nettavisen.

Les mer på Hege Vestheims hjemmeside om dyreplankton .

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere