RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor feirer vi Lucia

Sist oppdatert:
Den vakre Lucia rakk å utføre et mirakel, fornærme en adelig og oppfinne hodelykten før hun led martyrdøden som 20-åring.

Den 13. desember hvert år går norske barn i hvite kjortler med lyskrans på hodet og synger om den hellige Sankta Lucia. Tradisjonen har røtter i en rebelsk jomfru med forkjærlighet for de fattige - og det farlige norske trollet Lussi, av alle ting.

Slik baker du lussekatter.

Verdens første hodelykt
Men først historien om vakre Lucia, som levde på Sicilia mot slutten av 300-tallet. Denne jenta rakk å utføre et mirakel, fornærme en overklassefyr og oppfinne hodelykten før hun led martyrdøden allerede som 20-åring.

Hun bestemte seg tidlig for å forbli jomfru og vie livet sitt til Gud, selv om kristendommen var forbudt på den tiden. Hun brukte tiden sin på å hjelpe de fattige kristne som gjemte seg i de mørke katakombene under byen. I den anledning ble hun oppfinneren av hodelykten, da hun lagde en hodekrans av lys for å ha armene frie.

Ga vekk øynene
Lucias gavmildhet skal ifølge legenden ha vært litt i overkant av det normale. En mann ble forelsket i hennes usedvanlig vakre øyne, så hun rev like godt ut øynene sine og sendte dem til ham på et fat. Han ble selvfølgelig kristnet umiddelbart, og Lucia fikk et nytt par enda vakrere øyne, sies det.

Mirakler og martyrdød
Som overklassedatter var hun lovet bort til en adelig hedensk mann, noe som passer en kristen jomfru svært dårlig. Moren ble plutselig fryktelig syk, og datteren tok henne med til graven til den hellige Agathe. Da ble moren mirakuløst helbredet, og Lucia, som så mange tenåringer, utnyttet situasjonen der moren ikke kunne si nei, til å spørre om hun kunne forbli ugift.

Den dumpede forloveden var en smule bitter, og sladret om Lucias ulovlige tro til den romerske keiseren Diokletian. Hun ble tvunget til å jobbe på bordell, men ifølge legenden klarte ikke tusen mann og et kobbel med okser å rikke henne en eneste centimeter. De prøvde så å brenne henne, men hun viste seg å være like brennbar som hun var flyttbar.

Den 13. desember år 304 skar de over strupen hennes med et sverd, og hun har blitt hedret som hellig siden.

Pass på, Lussi river ned pipa di!
De gamle nordmennene blandet som vanlig kristendommen med hedensk overtro. Trollet Lussi er dermed en del av vår Lucia-tradisjon i dag. De innførte også Lussinatta, den mørkeste natta i året (som for øvrig ikke er før den 22. desember).

Lussi er en vetteaktig skikkelse som lusket rundt hushjørnene de mørkeste dagene i året. Det var rett og slett farlig å bevege seg utendørs etter mørkets frambrudd, særlig for slemme barn.

Lussi var av en eller annen grunn utrolig opptatt av at juleforberedelsene var i rute, og kom gjerne for å prøvesmake godsakene og sjekke at alt var i orden. Det skriver Ørnulf Hodne i sin bok om norske juletradisjoner, ifølge forskning.no.

Selve julaften satte hun seg på taket og brølte ned i pipa at NÅ var det slutt på all brygging og julebakst. Tok man henne ikke på alvor, rev hun rett og slett ned hele pipa.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere