RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor må pensjonen din endres

Sist oppdatert:
Tirsdag kommer forslaget til ny pensjonsreform. Her forklarer finanminister Per-Kristian Foss (H) hvorfor han mener at din og min pensjon må endres.

Av: Finansminister Per-Kristian Foss

Det er helt umulig å bevare dagens pensjonssystem hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å opprettholde annen velferd og kunne beholde et konkurransedyktig næringsliv. Dette er bakteppet for en omfattende pensjonsreform i Norge.

Pensjonskommisjonen vil fremlegge sine forslag til endringer 13. januar. Den vil trolig legge opp til den mest omfattende reformen av pensjonssystemet siden folketrygden ble innført i 1967. Ansvaret for å følge dette opp vil så gå til Regjeringen og Stortinget. En pensjonsreform må ha bred støtte blant de politiske partiene og i befolkningen. Det vil være avgjørende at vi klarer å ta vare på den brede enigheten i Pensjonskommisjonen, slik at vi kan gjennomføre en trygghetsreform av folketrygden for de neste tiårene.

Flere eldre – færre å fordele byrdene på
Norge står som andre vestlige land overfor en aldrende befolkning i tiårene som kommer. Dette skyldes at fødselstallene ligger lavere enn de gjorde frem til 1960-tallet, samtidig som levealderen øker.

I 1973 ble pensjonsalderen senket til 67 år. Da kunne en 67-åring statistisk forvente å leve frem til han eller hun ble 81 år. Dagens 67-åringer kan forventes å leve frem til de er 84 år. Mens en 67-åring i 2050 vil forventes å leve til han eller hun er 89 år.

Det er selvsagt positivt at levealderen øker. Men det vil øke utgiftene. Utfordringen er at det blir ikke så mange flere å fordele byrdene på ettersom vi ikke vil få en veldig stor økning i arbeidsstyrken. Fra 1972 til 2001 økte antall sysselsatte med om lag 650 000, mens antall alderspensjonister økte med om lag 280 000. Framover mot 2050 vil forholdet bli motsatt. Fra 2001 til 2050 er antall alderspensjonister anslått å øke med 650 000, mens antall sysselsatte er anslått å øke med 300 000.

Hva er alternativene?
For å ha et tryggere og mer økonomisk bærekraftig system, må vi gjøre endringer. Det er selvsagt ønskelig at innstrammingene ikke ensidig rammer størrelsen på pensjonsutbetalingene. Vi bør derfor følge den såkalte ”arbeidslinjen”, nemlig å bedre pensjonssystemet ved at vi øker vår arbeidsinnsats. Dette vil også ha positive effekter for vår verdiskaping.

Hvis det ikke gjennomføres en pensjonsreform nå vil det tvinge seg fram endringer i pensjonssystemet, i andre offentlig utgifter eller i skatte- og avgiftsnivået. Eksempler på dette kan være:

¿ En kraftig reduksjon i de gjennomsnittlige ytelsene til alderspensjonistene. Reduksjonen kan bli på hele 20 pst. dersom man ikke får til andre endringer i pensjonssystemet. Dette betyr at en person med inntekt på i om lag 300 000 kroner vil få sin årlige pensjon redusert med over 30 000 kroner.

¿ Å kutte i andre offentlige utgifter. Innstrammingsbehovet som da oppstår svarer til at man kutter all offentlig støtte til barnehager og samtidig fjerner barnetrygden og kontantstøtten.

¿ Å øke skattene kraftig. En slik politikk ville måtte innebære at inntektsskatten økte med 5 prosentpoeng. For en som har en årsinntekt på linje med snittet for befolkningen, ville det innebære en økt skattebyrde på rundt tre kvart million kroner i løpet av et helt yrkesaktivt liv.

Ingen andre land har som hovedstrategi å løse sine pensjonsutfordringer med en kraftig økning i skattenivået. Det er selvsagt heller ikke mulig eller ønskelig for Norge å gjøre det. Tvert imot, i Norge skal skattene ned.

Kan Petroleumsfondet redde oss?
En av de store mytene i Norge er at Petroleumsfondet er stort nok til å fri oss fra reformer. Nå ved utgangen av 2003 vil Oljefondet være på ca. 860 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1/3 av forpliktelsene knyttet til alderspensjon ved utgangen av året. Reelt sett har vi altså i dag fondert omtrent denne andelen av forpliktelsene til alderspensjon, selv om dette ikke har skjedd gjennom et formelt pensjonsfond.

Ser vi fremover, vil dagens system gi en meget kraftig økning i forpliktelsene til alderspensjon som andel av verdiskapingen. Dette vil være vesentlig mer enn den tilsvarende veksten i Petroleumsfondet.

Krav til en pensjonsreform i Norge
Regjeringens mål er at vi skal gjennomføre en bredt forankret trygghetsreform av folketrygden. En forutsetning for dette er at pensjonssystemet er økonomisk bærekraftig og som ivaretar de pensjonsrettighetene som allerede er opparbeidet.

Regjeringen har tre hovedmål for en trygghetsreform av Folketrygden:

¿ Pensjonssystemet må gi trygghet for folketrygdens fremtid ved at systemet gjøres økonomisk bærekraftig.

¿ Pensjonssystemet må stimulere til økt arbeidsinnsats.

¿ Pensjonssystemet må fortsatt sikre alle pensjonister en garantert minstepensjon.

I tillegg til disse punktene er det viktig at et nytt pensjonssystem blir så enkelt og forståelig som mulig, og at det gir forutsigbare ytelser for den enkelte. Pensjonssystemet må bygge på regler som gjør det mulig for den enkelte å anslå hvilken kompensasjonsgrad folketrygden vil gi som alderspensjonist. Hvis dette ikke er mulig, vil folketrygden bidra til å gjøre det vanskeligere– og ikke lettere – å planlegge for pensjonsalderen, og en kan da stille spørsmål ved hele begrunnelsen for inntektspensjonen i folketrygden. Et nytt pensjonssystem bør derfor bygge på klare og forutsigbare regler, samtidig som det må være økonomisk bærekraftig slik at ikke økte byrder skyves over på fremtidige generasjoner.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere