RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor raste tunnelen

Sist oppdatert:
Vegvesenet tror nå de har svaret på spørsmålet alle stiller seg.

Sprekksoner i leirmineraler og dårlig fjell sammen med luft og fuktighet er trolig årsaken til at Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold raste ut.

Taket har en 30 meter lang revne. Hele natt til 2. juledag falt det betong og stein ned fra taket i tunnelen.

- Vi kjente jo til disse sprekksonene hvor det var leirmineraler, og at det var dårlig fjell imellom. Hvorfor det raste ut, skyldes trolig at luft og fuktighet etter hvert har kommet til og skapt spenninger. Det blir som i et jordskjelv. Fjellet lever, sier distriktsjef Roar Gärtner i Statens vegvesen region sør til Nettavisen.

Se bildene:Slik så det ut i tunnelen

Heldigvis kom ingen til skade da deler av taket på den sterkt trafikkerte E18 falt ned i veibanen.

Gärtner understreker likevel at da tunnelen ble laget, så ble det sikret ut ifra de vurderinger som geologene da gjorde på bakgrunn av det de ser.

- Vi har ment at det var trygt, sier Gärtner.

Likevel erkjenner han at det jo har gått et ras og at sikringen ikke har greidd å hindre dette.

Statens vegvesen har nå satt ned en egen prosjektgruppe som skal vurdere hvordan sikringsarbeidet skal utføres.

- Vi går igjennom svake soner og ser om sikringsarbeidet er riktig.

«Det blir som i et jordskjelv. Fjellet lever»

Roar Gärtner i Statens vegvesen

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) opplyser til NTB at hun vil ha en uhildet gransking av raset. Flere stortingspolitikerne gikk onsdag ut og krevde en landsomfattende tunnelsjekk. Les mer om det her

- Dette er en type ulykke som ikke skal kunne skje. Det er tusenvis av tunneler i Norge, og folk skal ha tillit til at de er sikre og at de blir kontrollert, sier Navarsete til NTB.

Ikke inspisert
Nå viser det seg at tunnelen er bygget i et område med svært rasfarlig fjell som krever ekstra sikringstiltak, ifølge et kart fra Norge Geotekniske Undersøkelser, skriver VG. NGU kom i november med et kart som viser at denne og andre tunnelen er bygget i fjell med forvitrede leirmasser.

Fakta:

Hanekleivtunnelen i Vestfold har to løp og er 1765 meter lang. Tunnelen er en del av E18-strekningen Gutu - Helland som ble åpnet i oktober 2001.

Traséen går fra Gutu ved grensen til Buskerud til Helland, rett nord for Kopstadkrysset ved avkjøringen til Horten.

Sju kilometer av veien går gjennom tunneler og rundt to kilometer over broer. Veien kostet 3,1 milliarder kroner.

(Kilde: Statens Vegvesen)

Tunnelen var ikke inspisert grundig siden den ble bygget i 2001.

- Vi forholdt oss til regler fra 1992, der det sto at tunnelen skulle inspiseres etter 5 år. Nå var vi sånn cirka to måneder over inspeksjonstiden da dette skjedde, sierNettavisen.

Det har vært visuelle undersøkelser jevnlig i tunnelen.

Tunnelveggen i Hanekleivtunnelen er sprayet med innvendig betong og boltet. I denne og andre tunneler med lignende dekke vil det være vanskelig også å sjekke hvorvidt det er ras som truer i tunnelen uten å gå bak massen for å se.

- Dilemmaet her er at når en dekker til, så ser en heller ikke inn. For å sjekke må man på innsiden, bak tunnelhvelvet og bak betongelementer og skum, sier Gärtner.

Dårlig fjell = hyppig sjekk
Ifølge Vegdirektoratet avhenger inspeksjonsfrekvensen av hvilken type fjell det er der tunnelen er bygget.

- Der vi vet det er dårlig fjell, skal det være hyppigere inspeksjoner, sier sjefingeniør Erik Norstrøm i Vegdirektoratet til Nettavisen.

Han opplyser at det etter de gamle reglene står at en tunnel skal inspiseres hvert tredje til femte år. I dag eksisterer det ikke slike generelle regler.

- Hvor ofte man skal ha en inspeksjon, avhenger selvsagt av fjellets tilstand. Er det veldig dårlig, bør det kanskje skje årlig. Vi vil nå vurdere om det er nødvendig å få andre regler rundt dette , sier han.

Aldri sikre
Norske tunneler kan aldri bli 100 prosent sikre, ifølge Vegvesenets egen tunnelsikkerhetsekspert.

- De blir så sikre som vi får dem med de midler som er til disposisjon. Men vi kan ikke garantere at ras aldri vil skje igjen, sier sjefsingeniør Einar Norstrøm i Vegdirektoratet til Nettavisen.

- Det er umulig å gardere seg mot, sier han.

Statens vegvesen har et eget regelverk de forholder seg til når det gjelder sikring av tunneler.

-Dette regelverket blir ikke endret før vi vet hva som skjer nede i Vestfold. Under alle utbygginger har vi spesialister som er inne og gjør vurderinger på hvordan det skal sikres, ut ifra de geologiske forholdene. Vi sier kun at det skal sikres tilstrekkelig, ikke nøyaktig hvor mange bolter det skal være på hvert sted, sier Norstrøm.

Nå er nordgående løp i tunnelen åpnet for alminnelig trafikk i begge retninger mens sikringsarbeidet pågår i det andre løpet.

- Vi ville aldri åpnet for trafikk her dersom vi ikke visste at det var sikkert å kjøre der, sier Gärtner.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere