RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Diskriminerer innvandrere

Sist oppdatert:
En ny undersøkelse avdekker skremmende holdninger hos norske arbeidstakere og bedrifter.

Mens arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft viser en undersøkelse det nordiske bemanningsselskapet Proffice har gjennomført, at arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som i befolkningen ellers.

Og den avdekker skremmende holdninger både ute i bedriftene og blant norske arbeidstakere. Kun én av ti norske bedriftsledere tror at en endring av arbeidsmiljøloven, for å hindre diskriminering av innvandrere, vil følges opp i praksis.

- Mange norske bedriftsledere ignorerer diskrimineringstiltak, fortalte administrerende direktør Per Bergerud i Proffice på dagens pressekonferanse.

Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av InFact for Proffice i april i år. 554 norske bedrifter og 778 etnisk norske arbeidstakere har deltatt.

Tre ganger så høy ledighet
- Vi opplever nå et arbeidsmarked der store næringssektorer skriker etter arbeidskraft. Likevel er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy som i befolkningen ellers, selv om hver tiende innbygger her i landet er innvandrer, sier Bergerud.

Undersøkelsen viser at politiske utspill og lovendringer ikke nødvendigvis er veien å gå for å få norske bedriftsledere til å ta inn innvandrere til jobbintervju – og deretter faktisk ansette dem.

- Det er behov for en økt flerkulturell forståelse i det norske arbeidsmiljøet, og en økt forståelse for at erfaringer og kompetanse er overordnede faktorer i forhold til den jobben som skal gjøres. Dette understøttes ytterligere av vårt selskaps egne opplevelser i bemanningsbransjen, sa Bergerud på pressekonferansen i dag.

Mangel på arbeidskraft
Undersøkelsen kommer samtidig med at Norge opplever den høyeste sysselsettingsveksten på ti år. Det er for lite arbeidsfolk som følge av eksplosiv økonomisk vekst.

- Fasen med god tilgang på utenlandsk arbeidskraft kan ta slutt, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem i en høring i Stortingets finanskomité mandag. Han føyer seg inn i rekken av eksperter som er bekymret for at Norge straks har for lite arbeidskraft.

Behov for økt forståelse
Bergerud mener at resultatene er oppsiktsvekkende, og ikke minst viktig dokumentasjon og informasjon i arbeidet med å få flere innvandrere ut av jobbsøkerkøen og inn i jobbene.

- Nær halvparten av bedriftslederne i undersøkelsen støtter myndighetenes tiltak, som skal forhindre diskriminering av innvandrere her i landet. Denne andelen burde ideelt sett vært høyere, med tanke på at rundt 30 prosent av henvendelsene til Senter mot etnisk diskriminering (SMED) de siste fem årene har dreiet seg om etnisk diskriminering i arbeidslivet. Men når kun én av ti bedriftsledere tror at slike tiltak har en reell effekt på rekrutteringen av innvandrere, er det mer forståelig at oppslutningen likevel ikke er høyere, sier Bergerud.

Følger ikke opp i praksis
Halvparten av norske bedriftsledere støtter myndighetenes tiltak som skal hindre diskriminering av fremmedkulturelle i arbeidslivet, men kun en av ti har stor tro på at bedriftene i praksis vil ta hensyn til lovendringer som skal forhindre diskriminering av denne minoritetsgruppen.

1. januar i år trådte en ny diskrimineringslov i kraft, og nylig gikk arbeids – og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ut og oppfordret næringslivsledere til i hvert fall å invitere fremmedkulturelle til jobbintervju.

- Resultatene fra undersøkelsene gir signaler om at det kreves mer enn slike politiske utspill og andre diskrimineringstiltak for å få norske bedriftsledere til å ta inn fremmedkulturelle til jobbintervju, og deretter faktisk ansette dem. Det handler minst like mye om å endre holdninger blant medarbeiderne – og bedriftskulturen generelt, og det handler om å overvinne frykten og skepsisen for at en ansettelse av en fremmedkulturell vil være mer en belastning for bedriften enn en ressurs, mener Bergerud.

Språket er viktigst
Når det gjelder målbare verdier ved en ansettelse mener ni av ti spurte at relevant jobberfaring er viktig, mens åtte av ti mener at godt norsk språk er viktig ved en ansettelse.

- Godt norsk språk synes som et viktig suksesskriterie for å få jobb i Norge, mener Bergerud.

Under halvparten, 46 prosent, mener at høyere utdanning er viktig, men tre av ti mener den ansattes familieforhold bør være ryddige. Relevant jobberfaring synes å være viktig uavhengig av bransje, mens godt språk er særlig viktig innen administrasjon, økonomi og jus. Her svarer 93 prosent at det er viktig, mens 76 prosent innen industri, bygg og anlegg svarer det samme.

Handikap å være fremmedkulturell
12 prosent av norske bedriftsledere tror at en norsktalende person som har det vi vil definere som en ”fremmedkulturell bakgrunn” vil kunne representere bedriften dårligere enn en etnisk nordmann med samme kvalifikasjoner. I små bedrifter med 10-20 personer tror 14 prosent at en etnisk nordmann vil gjøre den beste jobben, mens prosentandelen innen industri, bygg og anlegg er 18 prosent.

En rapport som ble offentliggjort fra forskningsstiftelsen Fafo, dokumenterer at to av tre ikke-vestlige, arbeidsledige innvandrere faktisk har utdannelse fra Norge. Likevel får ikke disse lettere jobb i Norge.

- Det kan vitne om at at det å være fremmedkulturell, eller ikke-vestlig innvandrer, blir sett på som et handikap i seg selv, uavhengig av språkkunnskaper og kompetanse, er konklusjonen bemanningsselskapet har gjort seg.

- Vi opplever til stadighet at vi blir forespurt av bedriftsledere som vil ha den og den kompetansen – mens de legger til- han skal være norsk altså, forteller Bergerud.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere