RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Junge, Heiko (NTB scanpix)

En krone inn - sju kroner ut

Sist oppdatert:
Offentlig satsing på å få innvandrerkvinner og -ungdom ut i arbeidslivet lønner seg, viser ny rapport.

For hver krone som investeres i å få innvandrere i arbeid, får vi i snitt tilbake 6 -7 kroner. Dette viser tall fra Proba Samfunnsanalyse. De har analysert kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Programmet retter seg særlig mot innvandrerkvinner og ungdom.

- Samfunnsøkonomisk lønnsomt
- Denne rapporten viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på skreddersydde tiltak, også for personer som står langt fra arbeidslivet. Jeg er spesielt opptatt av å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn i jobb. Det å være i arbeid fører både til økonomisk selvstendighet og til likestilling, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ifølge en pressemelding.

Overrasket over sysselsettingseffekt
Seniorøkonom Audun Gleinsvik har vært prosjektleder bak rapporten. Han sier til Nettavisen at funnene de gjorde delvis var mer oppløftende enn ventet.

- Sysselsettingseffekten var sterkere enn forventet. Dette har man regnet på også tidligere, men da ikke med bakgrunn i erfaringstall.

Har ikke målt langtidsvirkningene
Han sier rapportens svakhet er at målingene av sysselsettingseffekten ikke strekker seg til mer enn to til tre år etter at tiltaket var avsluttet, slik at det er vanskelig å si noe sikkert om langtidsvirkningene. På den annen side - og kanskje viktigere, ifølge Gleinsvik - er alle de positive resultatene som ikke kan måles, men som forskerne likevel påpeker. Det går på bedre språkkunnskaper, bedre forståelse av samfunnet, økt deltakelse i samfunnet, redusert fare for kriminalitet og bedre helse.

- Vi vet fra annen forskning at hvis en person er uføretrygdet, så kan det ha en smitteeffekt. Høyst sannsynlig er det også slik den motsatte veien, at for eksempel foreldrenes yrkesdeltakelse har stor betydning også for barnas yrkesdeltakelse. Her har vi nederlandsk forskning som viser at det er en klar sammenheng fra innvandrere til deres etterkommere på dette området, sier Gleinsvik.

Les hele rapporten her

Forskerne bak rapporten har også intervjuet en rekke av deltakerne på Ny sjanseprogrammet.

- Selv stiller de seg veldig positive til satsingen. Selv om de ikke kommer i arbeid eller havner helt på bunn i det norske arbeidslivet, så føler de at dette har gitt dem et utbytte, sier han.

- Vi jobber nå med en Stortingsmelding om integrering som skal komme i løpet av høsten. Her ser vi på hvordan vi kan videreutvikle kvalifiseringsprogram av innvandrere for arbeidslivet. Jeg vil også se på muligheten for å utvide denne ordningen, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen i en kommentar til rapporten.

Fokus på kvinner og ungdom

Ny sjanse er en ordning hvor målet er å få innvandrere som ikke er tilknyttet arbeidslivet over i arbeid eller utdanning. Ordningen retter seg særlig mot hjemmeværende innvandrerkvinner og arbeidsledige ungdom. Tett oppfølging, norskopplæring og yrkesrettet kurs er blant de viktigste tiltakene som vektlegges i ordningen. Mange av deltakere kommer rett ut i arbeid.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere