RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fant 400 år gamle piper

Sist oppdatert:
I bunnslammet i Bjørvika har arkeologene funnet 750 gamle tobakkspiper. Se de unike bildene av de gamle krittpipene her.

(iOslo.no) Pipene er hentet opp fra den mudrete bunnen i Bjørvika. For Norsk sjøfartsmuseums lokalavdeling i Bjørvika representerer hver pipe en ny utfordring som må løses. Krittpipene er enkle å datere, fordi de forandret seg med tiden. Vanligvis er de minste pipene eldst, mens de største er yngst. De eldste som er funnet er hele 400 år gamle.

Det var svært vanlig å røyke pipe i gamle Oslo, og de fleste av pipene som er hentet opp er produsert i Holland. Da pipen på bildet i toppen av saken ble laget fantes det over 15.000 pipearbeidere i byen Gouda i Nederland. Disse jobbet utelukkende med krittpipeproduksjon - det vil si at halvparten av byens innbyggere var sysselsatt i denne industrien.

- Viktige gjenstander
Sven Ahrens er museets innleide, tyske illustratør. Han har doktograd i arkeologi, og illustrerer alle typer funn for museet. Han går gjennom hver pipe, noterer form og særegenheter, og typebestemmer alle nye piper. Men for dem som tror det dreier seg om store skattefunn er utgravingen en økonomisk skuffelse. Kulturverdien er derimot høy.

- Pipene har ingen økonomisk verdi, men kulturhistorisk er disse gjenstandene viktige for å ha en forståelse for Oslos fortid og historie. Vi finner veldig få hele ting, så for oss har den akkurat like stor verdi for oss om den er ødelagt eller hel. Det er sånn vi ser det. Informasjonsverdien er stor, sier Jostein Gundersen, marinarkeolog og prosjektleder Jostein Gundersen ved Norsk sjøfartsmuseum til iOslo.no.

- Et godt funn
- Piper er en god, daterende gjenstand, fordi man ser endring i moter og typer. Det gjenspeiler de økonomiske forholdene og prisen på tobakk. Finner man en pipe som daterer tilbake til tiden da tobakken var luksusvare, eller svært dyr, er pipestilkene ofte tykkere, og pipehodet mindre. Det er et veldig vanlig funn, men også et godt funn, sier Gundersen.

Pipene i Bjørvika er svært varierte i alder og utforming. Noen av dem er norske, men de fleste av dem som er hentet opp har en mer eksotisk forhistorie.

Lykkegudinnen voktet tobakken
På pipenes knast, hælen på selve pipen, satte pipemakerne ofte et stempel som viste at dette var en pipe produsert i deres verksted. En av disse pipene viser gudinnen Fortuna. Denne pipen er av en grovere kvalitet enn de andre, som er mer bearbeidet og pusset med edelsteinen agat.

Fortuna personifiserer lykken i gresk mytologi, men var et populært motiv i middelalder og helt frem til vår tid, for eksempel har billedhugger Per Ung laget en skulptur av henne, som kan ses ved Europarådets plass. Også statuen på Fred Olsen-bygget forestiller denne gudinnen, som står for den flyktige lykken, den som kommer og går.

Den eldgamle avbildningen på pipen, som er datert til et sted mellom 1700 og 1730 viser gudinnen som holder et slør over hodet, mens hun står på en kule med en strålekrans.

10.000 gjenstander
Hver uke framover vil iOslo.no i samarbeid med Norsk sjøfartsmuseum presentere funn fra tunnelutgravingen i Bjørvika.

- Men dere har funnet over 10.000 gjenstander i Bjørvika. Har dere funnet annet som kan karakteriseres som skatter?

- Kanskje noen enkeltgjenstander har en viss verdi for enkelte. Treffer man i riktig miljø kan alt samles på. Vi har for eksempel funnet noen mynter. De var de laveste myntenhetene på den tida, og betaler du 70 kroner i dag får en tilsvarende mynt i mye bedre stand. Men for oss har den en stor verdi, det går på hvordan den er funnet og sammenhengen den ble funnet i. Det er det som har verdi for oss, sier Gundersen.

Her kan du lese mer om utgravingen og arkeologenes arbeid.

Les flere nyheter på iOslo.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere