RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, sorterer søppel fra privathusholdning og brenner deler av det så det blir til fjernvarme. Plasten går til Tyskland. Kommunikasjonsrådgiver Christoffer Back Vestli (t.h.). Kildesortering av plastavfall (blå poser) og matavfall (grønne poser)
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg, drevet av Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, sorterer søppel fra privathusholdning og brenner deler av det så det blir til fjernvarme. Plasten går til Tyskland. Kommunikasjonsrådgiver Christoffer Back Vestli (t.h.). Kildesortering av plastavfall (blå poser) og matavfall (grønne poser) Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Forsker: Kildesortering hjelper ikke miljøet

Sist oppdatert:
– Å sortere avfallet under kjøkkenbenken har nesten ingen effekt på miljøet, sier forsker Annegrete Bruvoll i konsulentselskapet Vista analyse til Aftenposten.

Vi må gjenvinne plast i flere hundre år før vi har spart inn like mye olje som går med til en flytur fra Oslo til San Francisco og tilbake. Tilsvarende vil det ta tiår med gjenvinning av plast for å spare inn utslippene med å fly fra Oslo til Bergen tur-retur, viser Bruvolls regnestykker.

Bruvoll var i mange år miljøforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), der hun studerte økonomien i sortering og gjenvinning av avfall. Hennes konklusjon er at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter fra den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall, skriver Aftenposten.

I Oslo og andre kommuner blir maten og plasten kildesortert for å gjenvinnes. Ett av målene er å redusere klimautslippene, men effekten er beskjeden.

  •  Bussenes bruk av biogass fra matavfall i Oslo sparer 0,02 prosent av norske utslipp.
  • Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp.

  • Gjenbruk av plast kan spare olje, men Bruvolls regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.


– I stedet kan målet oppnås atskillig enklere ved å stoppe norsk oljeutvinning i tre-fire timer hvert år, sier Bruvoll.

Paradoks

– Det vanlige er å sette noen mål og deretter velge de beste virkemidlene for å nå dem. Her er dette snudd helt rundt. Man bestemmer at virkemiddelet er sortering og gjenvinning uten å definere målene og uten å vurdere alternative virkemidler. Gjenvinning er blitt et mål i seg selv, uten nærmere begrunnelse, sier Bruvoll.

– Det er et paradoks at miljøfokuset i så stor grad er rettet mot handlinger med ubetydelig miljøeffekt, mens interessen er liten for å kutte ned på flyreiser og personbilismen, sier hun videre.

Statsråden uenig med forskeren

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) er ikke enig med forskeren.

– Jeg tror det er mer viktig hvordan vi retter inn samfunnet vårt til å tenke mer sirkulær økonomi. Her vil gjenvinning og bedre ressursutnyttelse være viktig, sier hun.

Hun mener kildesortering er mye mer enn en symbolhandling.

– Kildesortering gir positive miljøeffekter. En del avfall er ressurser. Kildesortering gir også – hvor hver og en av oss som årlig bidrar med 441 kg avfall, og 46 kilo er matavfall – en aha-opplevelse, sier Sundtoft.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere