RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HO (Reuters)

Frykter flytende atomkraftverk

Sist oppdatert:
Russerne vil bygge et flytende atomkraftverk på en halvøy. Bellona er bekymret.

Med Japan-katastrofen friskt i minnet og 25 år etter Tsjernobyl-katastrofen, uttrykker miljøstiftelsen Bellona bekymring for Russlands nye kjernekraftprosjekter. De er ikke alene.

Ligger i vulkanbelte
Moskva presser på for mer atomkraft, og det siste tilskuddet blir en flytende reaktor.

I en ny rapport som Bellona presenterer tirsdag - på dagen 25 år etter Tsjernobyl-ulykken i nåværende Ukraina og en drøy måned etter katastrofen i Japan, pekes det på at det aktuelle området russerne har blinket ut for sin nyvinning, Kamtsjatkahalvøya mellom Stillehavet i øst og Okhotskhavet i vest - er utsatt for både jordskjelv og tsunami.

Området ligger i et vulkanbelte der flere ennå er aktive. FN har plassert området på sin verdensarvliste, nettopp på grunn av vulkanene.

Les mer på UNESCO: Vulkanene på Kamtsjatka

- Russerne er i gang med det første flytende atomkraftverket, og de har planer om å bygge flere og selge dem til andre land, blant annet land i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Det er rett og slett ingen god ide, verken med tanke på ikkespredningsavtalen eller miljøet, sier forsker ved Bellona, Igor Kudrik, til Nettavisen.

Selve teknologien bak det flytende atomkraftverket er velkjent. Det er to reaktorer, hver på 40 megawatt, plassert på en flåte. Tanken er at de skal kunne plasseres på fjerntliggende steder. Men nettopp det bekymrer Bellona. Og Kudrik mener det finnes alternativer. Nettopp halvøya som skal få det første flytende atomkraftverket er kjent for sin vulkanske aktivitet.

-Her kunne man utnyttet jordvarmen slik de gjør det på Island, mener Kudrik.

Bremser ikke atomplaner
Før jordskjelvet og tsunamien rammet et av verdens største atomkraftanlegg i Japan, var det på verdensbasis planlagt eller foreslått mer enn 300 reaktorer, ifølge Reuters. Mens flere land nå legger sine planer for nye eller utvidede atomkraftverk på is, er det andre - blant dem Kina og India - som ikke har tenkt å slå bremsene på. Og i Russland planlegger man verdens første flytende atomkraftverk, tross økt bekymret for sikkerheten ved slike anlegg.

- Vel utprøvd teknologi
- Vi er ikke bekymret. Selv Japan har ikke noe alternativ til atomkraft. Sikkerheten ved Russlands reaktorer er mange ganger høyere, hevder Andrej Fomitsjev, leder for skipsverftet som nå bygger det flytende atomkraftverket, Akademik Lomonosov, oppkalt etter en russisk vitenskapsmann og poet.

Teknologien som benyttes er ifølge verftssjefen vel utprøvd fra russisk side - helt fra den kalde krigens dager med isbrytere og ubåter.

- Alle tenkelige krisesituasjoner er testet ut. Testingen begynte allerede under Sovjetunionen, uttaler han i et intervju med Reuters.

- Mangedobler risikoen
Men eksperter på atomsikkerhet er mer enn skeptiske.

- Du kan ikke love en helt sikker atomreaktor, og ved å sette den på vannet og taue den ut til fjerne steder så mangedobler du risikoen, sier den uavhengige atomkrafteksperten Mycle Schneider og kaller et slikt løfte latterlig.

På et seminar 26. april vil Bellona presentere en rapport om flytende atomkraftverk. Miljøstiftelsen har blant annet sett på hva russiske atomkraftverk koster sammenlignet med andre måter å produsere energi på.


View Kamtsjatkahalvøya in a larger map

Verdens verste atomkraftulykke
26. april er det 25 år siden Tsjernobyl-ulykken, og det blir markeringer i Hviterussland, Ukraina og Russland. Eksplosjonen og brannen på atomkraftverket i daværende Sovjetunionen førte til store radioaktive utslipp over Russland og Europa. Fram til ulykken som rammet Fukushima Daiichi-anlegget i Japan 11. mars, var det den eneste atomkraftulykken som ble vurdert til farenivå 7 - det høyeste på skalaen (INES).

Brannen på anlegget førte radioaktive partikler 1 kilometer opp i lufta og vinden førte til spredning over store avstander. Reaktor nummer 4 på Tsjernobyl-anlegget fortsatte å brenne i flere dager. Til slutt ble den støpt i betong for å hindre fortsatte utslipp.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere