RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Rune Sørlie/Lokalavisa Øyene

Har hatt samme bil i 34 år

Sist oppdatert:
– Det er mange som vil kjøpe min lille, røde kjærlighet, men nei, ingen bil i verden kan erstatte skatten min, sier Connie Didriksen.

Connie Didriksen på Føynland har aldri engang tenkt på å skilles fra sin gamle og trofaste VW-boble som hun har eid i 34 år, skriver Lokalavisa Øyene.

Det lille røde vidunderet står i Haugåkerveien på Føynland. Her blir den stullet og stellet av Connies omsorgsfulle hender. Og det er nok få biler i distriktet som blir passet så godt på som bilen til denne føynlandsdama. Men så har de nå holdt sammen i tykt og tynt i 34 år også

En forhenværende nordlending
- Hvordan fikk du tak i bilen?

- Å det husker jeg godt. Det var en lærerstudent på Eik som kom nordfra som eide den fra 1974 til 1977. Han kom kjørende fra Harstad, og kunne ikke tenke seg å tilbringe den samme strekningen tilbake igjen bak rattet på bobla. Derfor satte han den til salgs her i Tønsberg før han reiste. Jeg var på jakt etter ny bil, fordi jeg ikke var noe særlig fornøyd med den engelske Hillman Imp’en som jeg da hadde. Jeg prøvekjørte bobla, og halvveis til Horten, sa det klikk! Jeg var forelsket! Det ble med andre ord kjærlighet ved første blikk mellom meg og den søte røde bilen med YZ-skilter. Jeg kjøpte selvfølgelig bilen, sier Connie og smiler bredt og fornøyd.

Fire knotter og ei isskrape
- Men hva var det som var så bra med denne bobla, da? – Spesielt var det bra at bilen bare hadde tre–fire knotter og kun ett instrument å passe på, avslører hun.

Hva med kjørekomforten?

- Den er da glimrende. Det vil si, i hvert fall om sommeren. Om vinteren blir det mye bruk av is-skrapa, og da særlig på innsiden, forteller hun.

- Har dere forresten lyst til å bli med meg på en kjøretur?

- Ja, det kunne kanskje vært gøy. Connie finner fort fram skrapa og fjerner det tykke islaget som ligger på innsiden av frontruta. Bilen starter på første forsøk, og så bærer det av sted bortover Smidsrødveien. Det er ikke fritt for at isskrapinga tar en del av oppmerksomheten, i hvert fall fra oss, men Connie er vant med dette, så vi suser av gårde som i en drøm.

Mangler den lille lunken
- Er det ikke varmeapparat i bilen?

- Jo, det har i hvert fall vært et. Vi kjenner forsiktig etter, men oppe ved frontruta blåser det bare iskald luft.

- Den skal på verksted senere i dag, og da håper jeg de klarer å få litt lunk i apparatet, forteller hun optimistisk.

- Hvor langt har bobla gått?

- Å, det er sånn cirka 260.000 kilometer. Den hadde forresten bare gått 32.000 da jeg overtok den i 1977, så da forstår dere at jeg ikke kjører så forferdelig mye.

Over fjell og vidde
- Har du vært på noen langturer?

- Ja, jeg har vært både på Vestlandet og i Solør i Hedmark. Jeg må få lov til å fortelle om en gang vi skulle til Karmøy. Da vi kom oppi Telemark, møtte vi et forferdelig snøvær. Trafikken sto bom stille, og fine fruer og herrer med Mercedeser og BMW’er hadde for lengst gitt opp. Da kjørte jeg nærmest slalåm mellom dem oppover veiene i fjellet, ler den VW-frelste dama.

Ikke til salgs
- Selger du bilen hvis du får et godt tilbud.

- Er du gal! Jeg selger da aldri bilen min. Det har vært mange som vil kjøpe den, og folk stopper meg langs veien og spør om jeg vil selge. Blant annet var det en kar som spurte meg om veien her om dagen, og etter at jeg hadde forklart ham den, spurte han om jeg ville selge bilen min, sier Connie.

- Hva svarte du ham?

- Et høflig, men rungende nei, selvfølgelig!

Les flere saker fra Lokalavisa Øyene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere