RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Har ikke tid til fattig-barna

Sist oppdatert:
Barn som lever i fattige familier blir oversett og glemt av travle saksbehandlere. Redd Barna etterlyser mer tid og penger til fattige barn.

- Sosialkontorene må lære seg å «se» barna i saksbehandlingen. Barn må på agendaen, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna til TV 2 Nettavisen.

I en undersøkelse som ble lagt frem i dag kommer det frem at saksbehandlere ikke har tid til barna og regner med at barnevernet dekker deres behov. Men dette tydeligvis ikke tilfelle og mange barn faller ifølge rapporten mellom to stoler.

- Nivået på foreldrenes trygdeytelser preger barnas situasjon. Derfor er det viktig at fattige familier får den støtten de trenger. Både for å hjelpe foreldre til å bedre sin egen livssituasjon og for at barna skal få en bedre hverdag, sier Vidar Hjelmtveit ved barnevernslinjen ved Høgskolen i Oslo.

- Tomt kjøleskap
Hjelmtveit har gjennomført i underkant av 60 intervjuer med såkalte «fattige» barn, deres foreldre og saksbehandlerne deres. Undersøkelsen er en oppfølger av Redd Barna-rapporten som i vår avslørte at 26.000 barn bor i hjem som lever under fattigdomsgrensa.

Under intervjuene med 17 barn og ungdom kom det frem at foreldrenes økonomiske situasjon i sterk grad preger deres sosiale liv, forhold til venner og muligheter til videre utvikling.

- Det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden. Da er det tomt kjøleskap, sier en.

En annen skulle ønske det var påbudt med skoleuniform i Norge.

Hovedfunnene i rapporten:

- Barn opplever savn av goder, opplevelser og aktiviteter som følge av fattige foreldre.

- Dårlig råd og selvbilde som fattig gjør barna mindre sosialt aktive.

- En tredjedel av de intervjuete barna føler seg sosialt isolert.

- Foreldrene føler at økonomiske problemer tærer på energi og tiltaksevne.

- Foreldre får skyldfølelse.

- Foreldre blir frustrert i kontakt med hjelpeapparatet.

- Hjelpeapparatet tar ikke høyde for barns fritidsaktiviteter i støtten.

- Sosialkontoret har i liten grad «blikk for barnas situasjon.

Kan gå i arv
- Det er noen som er veldig populære, som har alt som er nytt. Og så er det noen som ikke har alt, som de andre ikke gidder å snakke med. De vil ikke engang si hei og snakke til meg og sånn, sier en 13 år gammel jente i undersøkelsen.

I verste fall kan foreldrenes situasjon gå i arv. Dette er noe som bekymrer flere av barna. Ikke uten grunn, for saksbehandlerne forteller at mange barn av sosialklienter møter selv opp på kontoret på 18-årsdagen.

- Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil virkelig få meg en utdanning og tjene penger og ikke leve på sosialen. Men jeg er redd for at hvis jeg går dit så kommer jeg til å bli avhengig av sosialen, og at jeg gir opp, sier en 17 år gammel jente.

Tre-i-en-etat
Nå lover Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten mer fokus på barnas situasjon. Løsningen er en samlet førstelinjetilbud til foreldrene. Aetat, trygdeetat og sosialetaten skal alle være å treffe på samme sted. I tillegg skal den Nye Arbeids- og veferdsforvaltningen (NAV) samarbeide tettere med barnevern, skole, PPT og lokale helsetjenester.

- Det er bred politisk enighet om denne samordningen. På denne måten kan man se det hele mennesket og ikke forbli en «kasteball» som sendes fra etat til etat. NAV kan raskt få folk tilbake i arbeidslivet. Dem som ikke makter å gå tilbake i jobb, må vi hjelpe så de kan leve gode liv, sa Høybråtens statssekretær Kristin Ravnanger under fremleggingen av rapporten torsdag.

Arbeids- og sosialdepartementet gjennomfører nå en høringsrunde og etter jul legges saken frem for Stortinget.

- Betyr løftet om «gode liv» at dere vil heve satsene for sosialstøtte også?

- Dette er noe vi bør vurdere, sier Ravnanger til TV 2 Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere