RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SKULLE I JOBB, BLE UFØRE: NAV-sjef Joakim Lystad presenterte frem nye uføre-tall denne uken. De som var ment å gå ut i arbeidslivet endte opp på varig uføretrygd i stedet.
SKULLE I JOBB, BLE UFØRE: NAV-sjef Joakim Lystad presenterte frem nye uføre-tall denne uken. De som var ment å gå ut i arbeidslivet endte opp på varig uføretrygd i stedet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Her er Norges skrekk-tabell

Sist oppdatert:
De fleste Nav ville få ut i jobb ble varig uføretrygdet i stedet.

Mellom 2004 og 2008 har det vært en nedgang i antall uføre i Norge. Men siden 2010 har tallet eksplodert. Ved utgangen av juni var det 310.400 uførepensjonister, 7.700 flere enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på 2,5 prosent.

- Du kan ha blitt lurt dersom du ønsket å vite hvor mange uføre det er i landet og fokuserte kun på uføretallene, sier Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

Bakgrunn: Stadig flere uføre

Uførhet for 60 milliarder
Fra juni i fjor til juni i år økte andelen uføre i befolkningen fra 9,5 til 9,6 prosent. For statsbudsjettet i 2012 ble det bevilget 58,7 milliarder kroner til utgifter til uførepensjon, men det er ventet at utgiftene kommer til å bli større enn dette.

Utgifter til sykefravær og uføretrygd som andel av bruttonasjonalprodukt i Norge er det høyeste i OECD, og over dobbelt så høyt som gjennomsnittet.

- Økningen i andelen uføre må sees i sammenheng med at flere av de som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad, nå har fått innvilget varig uførepensjon, sa arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad da han la frem de nye uføre-tallene denne uken.

63,9 prosent ble varig uføre
Knut Røed er Dr.Polit i sosialøkonomi, jobber som seniorforsker ved Frichsenteret og var en del av regjeringens ekspertgruppe om hvordan få ned sykefraværet i 2010. Han mener at ordningen med tidsbegrenset uførestønad i stor grad bidro til å utsette tilstrømningen til uørepensjon, ikke stoppe den.

- Det Lystad sier er dessverre veldig korrekt. Fra 2004 til 2010 ble mange av dem som ellers ville ha fått uførepensjon i stedet gitt en midlertidig uførestønad. Når dette nå avvikles, begynner vi å se hvor mange uføre det faktisk er i landet, sier han.

Opprinnelig var ordningen laget for å forhindre at personer som hadde en viss mulighet for å jobbe, eller mulighet for å jobbe fulltid i fremtiden, ble unødvendig uførepensjonert. Tall fra NAV viser at imidlertid at rundt to tredjedeler (63,9 prosent) av de som fikk tidsbegrenset uførestønad mellom 2004 og 2007 gikk etter hvert over på varig uførepensjon.

Fikk ned uføretallene
Dette mener Røed er typisk for det som er i ferd med å skje nå. I 2009 var 24 prosent av nye uførepensjonister tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad. I 2011 steg denne gruppen til 40 prosent. Det gjelder særlig relativt unge personer som er mellom 30 og 55 år.

- Det som i praksis skjedde var at ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble brukt like mye som uførepensjon. Derfor gikk tilstrømningen til ordinær uførepensjon ned. Nå som denne ordningen oppheves, korrigeres disse tallene, sier Røed.

- Mange kunne ha jobbet
Ved utgangen av juni 2012 er det 9.700 unge uførepensjonister i alderen 18 til 29 år. Den vanligste årsaken til uføretrygd hos unge er psykiske lidelser som depressive tilstander, angstlidelser samt atferds- og personlighetsforstyrrelser. Den andre hovedårsaken er muskel- og skjelettlidelser, spesielt firomyaligi og rygglidelser, særlig blant unge kvinner.

- Det er det som er litt tragisk. For begge disse diagnosegruppene viser mye forskning på at det er bra å være i aktivitet. Dette handler om at vi ikke har greid å skape et system som lar delvis uføre fungere i arbeidslivet, sier han.

Alle har ansvar
Røed mener at dette i noen grad handler om manglende kapasitet i NAV til å følge opp personer med midlertidig uførestønad. Men det er ikke bare de som har ansvaret.

- Det handler også om arbeidsmarkedet i dag. Det er vanskelig å få jobb i dagens konkurransepregede arbeidsliv hvis man har helseplager og har redusert funksjonsevne. Men det handler også om arbeidstakernes innstilling og omstillingsvilje, sier han.

- Bedre enn å betale for lediggang
Fra 2013 setter Regjeringen i gang et nytt forsøk med tilskudd til arbeidsgivere for å ansette personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Målet er å stimulere til at personer som i en periode mottar trygd, opprettholder tilknytning til arbeidslivet. Ungdom skal prioriteres.

Røed mener at her er regjeringen inne på noe.

- Det er bedre å bruke penger på å skaffe folk et meningsfylt arbeid enn å betale folk for å stå utenfor arbeidslivet, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere