RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her går det galt

Sist oppdatert:
Se basehoppet som endret norske Karinas liv.

Oslo-jenta Karina Hollekim (31) var en basehopper i verdensklasse, som stadig utfordret fjell og terreng.

Vakker, rå og uovervinnelig - nesten.

Under en oppvisning i Villeneuve i Sveits 22. august i fjor gikk det helt galt, og Karina brakk begge bena i en krasjlanding.

Følg det skjebnesvangre hoppet fra Karinas eget kamera her:

15 måneder senere - oppreist - med krykkene innen rekkevidde - holder Karina et gripende foredrag i Oslo Konserthus under «Kvinner i tiden»-konferansen .

Ny drøm
- Min drøm nå er å kaste krykkene og lære meg å gå igjen! Kontrasten fa å hoppe fra 1000 meter til å skulle reise seg fra en rullestol, er enorm, sier hun innledningsvis.

Karina forteller om hvordan hun følte det før hoppet i Villeneuve:

- Sann lykke! Tonen i flyet var lett og glad før jeg hoppet ut. Bedre kan det ikke bli, tenkte jeg.

Så skjønte hun at noe var galt:

- Skjermen åpnet seg jo ikke. Den fikk en knute på seg, og dermed gikk jeg i spinn i vill fart - med kamera på hodet.

Fryktet amputasjon
Begge bena ble knust idet hun traff en stein i over 100 km/t - og utallige operasjoner, samt en evig frykt for infeksjonsfare, ble hennes nye virkelighet.

- Lettelsen var stor den dagen det ble klart at jeg slapp å amputere, forteller hun.

Karina forteller om lidenskapen, pågangsmotet og energien det ga å «flykte» fra topp til topp:

- Dette reddet livet ditt. Ikke noe kunne fått deg til å stoppe frivillig, sa en god venn til meg da jeg lå på sykehuset. Mange holder på til de dør. Vi vet dette er risikabelt, men holder på fordi opplevelsene er så utrolige, forteller hun.

- Om jeg angrer? Nei, det gjør jeg ikke. Ikke en gang på det skjebnesvangre sistehoppet. Jeg gjorde det jeg hadde aller mest lyst til og høstet stor suksess, sier Karina.

- Fra jeg var lita jente har jeg drømt om «å fly». Læreren min sa at det ikke var særlig realistisk, men jeg ga meg ikke. Det er viktig å drømme.

- Gjør ikke vondt
- Hvordan er det nå å se disse filmsnuttene som viser ditt aktive, vågale liv?

- Det er godt. Jeg har jo hatt så mye glede av disse sportslige utfordringene, forteller hun til Nettavisen.

Karina, som er enebarn, var i en alvorlig bilulykke som 4-åring. Mens hun og faren kom fra hendelsen uten mén, pådro moren seg en hjerneskade.

- Jeg mistet den mammaen jeg hadde som 4-åring og lærte tidlig at det er opp til meg hva jeg kommer til å utrette her i livet.

- Vil på ski igjen
Karina sier hun alltid har vært opptatt av psyken:

- Hodet avgjør. Hver eneste dag etter ulykken har jeg måtte hente frem krefter og positive tanker, sier hun - og takker venner og familie.

- Jeg har hatt mer uflaks enn mange, men tenker ikke på livet som rettferdig/urettferdig. Det nytter ikke. Gi aldri opp! Det er mitt hovedbudskap, sier hun.

Til Nettavisen forteller Karina at hun jobber «i nuet»:

- Jeg har lyst til å gå på ski igjen. Om det er realistisk vet jeg ikke, men det er mitt soleklare mål, sier hun.

- Hva er vanskeligst - å gå eller å fly, spør Karina til slutt. Som 31-åring er det hennes store oppgave å lære å gå igjen.

Nå er dokumentaren «20 Seconds of Joy» om hennes fascinerende og dramatiske liv klar.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere