RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hevder flere har brukt omstridte avtaler

Sist oppdatert:
- Det kan jeg ikke si, for da blir jeg buret inne, sier Fredriksen.

John Fredriksens SeaDrill har saksøkt Finansdepartementet og Oslo Børs etter at de ble tvunget til å legge inn bud på riggselskapet Eastern Drilling. Dette skjedde til en langt høyere kurs enn hva rederen mente var nødvendig.

NA24 - din næringslivsavis

Årsaken til dette var at SeaDrill hadde inngått finansielle veddemålsavtaler med meglerhuset Carnegie om kursutviklingen i riggselskapet Eastern Drilling.

Oslo Børs mente at disse avtalene utløste tilbudsplikt på det samme kursnivået som de inngikk avtalene på.

- Tør ikke si
Disse avtalene kalles Total Return Swap (TRS) og har siden blitt gjenstand for stor juridisk hodebry for jurister og markedet.

NA24 traff en kamplysten og seierssikker Fredriksen på Oslo tinghus onsdag ettermiddag.

- Kjenner du til at det kan ha vært brukt slike TRS-avtaler tidligere? spør NA24.

- Til og med jeg som ikke er ekspert på området vet om det. Alle vet om det. Hvis du graver i dette finner du mange rotter. Men jeg tør ikke si det for da blir jeg buret inne, sier Fredriksen til NA24.

Ikke mye brukt
- Du får lete litt rundt så finner du helt sikkert noe. Bruken av trs-avtaler er veldig utbredt, og er det fremdeles, skyter Tor Olav Trøim inn. Han er Fredriksens finansielle våpendrager, og den som inngikk åtte slike avtaler med meglerhuset Carnegie på vegne av riggselskapet SeaDrill.

Trøim forteller til NA24 at han har kjent til TRS-avtaler i 15 år, men at reglene for bruken av dette finansielle instrumentet har endret seg siden den gang. Selv har ikke Fredriksen-systemet benyttet seg av slike kontrakter, men av forwardavtaler.

Slik fungerer det
Forskjellen er enkel. En TRS-avtale er et finansielt veddemål der en investor får ut differansen mellom inngangskursen på kontrakten og kursen på aksjen. Dersom kursdifferansen er negativ vil investor måtte betale kontant til motparten.

På den måten får investoren den samme eksponeringen finansielt, men ingen aksjer fysisk og dermed ingen stemmerett i generalforsamling, som om han skulle hatt aksjer.

Ved en forward kjøper man aksjer til en fastsatt pris, men man får aksjene og betaler, frem i tid. I motsetning til en opsjon kan man imidlertid ikke velge å la være å motta aksjene – de må med andre ord betales for selv om kursen skulle falle fra inngåelse av avtale til kontrakten oppfylles.

Les også: Onarheim pushet trs-avtaler

Middag - med stevning som dessert
I vitneforklaringen som Trøim avga til dommeren i Oslo tingrett onsdag gikk han langt i å insinuere at andre TRS avtaler som hadde blitt inngått i markedet ville skapt stor oppmerksomhet dersom de hadde blitt kjent.

Trøim forklarte også til retten om en middag med den norske hegdefondforvalteren Jean-Philippe Flament i Cheyne Capital.

- Han sa på middagen at vi hadde vært dumme, og forklarte det med at hadde vi gjort TRS-avtalene med J.P. Morgan og ikke norske Carnegie hadde det aldri vært en diskusjon om noen konsolidering, sa Trøim.

Dagen etter, forteller Trøim, kom det en stevning fra Chayne og Flament i posten. De var storaksjonær i Eastern Drilling og mente SeaDrill skulle kjøpe hans aksjer i Eastern Drilling til den samme kursen de hadde inngått veddemålene med Carnegie på. Det fikk han medhold i av både Oslo Børs og Børsklagenemden.

Børsen kan ikke utelukke
Problemet med Total Return Swap avtalene er ikke avtalene i seg selv. Men i dette tilfellet hadde SeaDrill nesten 40 prosent av aksjene i Eastern Drilling.

Dersom de har over 40 prosent av aksjene må de komme med et bud til de resterende aksjonærene med samme kurs som det høyeste man selv har kjøpt innen siste seks måneder. I dette tilfellet kjøpte Carnegie opp aksjer i Eastern Drilling i markedet som var motpart for swap-dealen til Fredriksen og SeaDrill.

Men stemmeretten for disse aksjene var ikke avklart. Når antall stemmeberettigede til generalforsamlingen skulle telles opp får man dermed et problem – og de med 40 prosent av aksjene har i realiteten mer makt over selskapet. Minoritetsaksjonærene fikk med andre ord mindre og si.

Dessuten er det ikke alltid kjent at slike avtaler er inngått.

Atle Degré, juridisk direktør ved Oslo Børs, vedgår at de ikke kan utelukke at det har vært brukt TRS-avtaler som de ikke kjenner.

- Man kan altså tenke seg en situasjon hvor et godkjent tilbudsdokument kan ha vært fattet på feil grunnlag. Men jeg tror sjansene er små, sier Atle Degré til NA24.

Onarheim til pers
Torsdag fortsetter rettssaken i Oslo tingrett der blant annet børsdirektør Bente Landsnes skal forklare seg sammen med Anders Onarheim. Han er toppsjef i Carnegie og solgte de omstridte kontraktene til Fredriksen og Trøim.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere