RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
– Helsepersonell må skrive ut mindre antibiotika, og bare når det er nødvendig. Befolkningen må få bedre kunnskap om antibiotika. Vi vil vurdere informasjonskampanjer for å unngå unødvendig bruk, sier helseminister Bent Høie (H).
– Helsepersonell må skrive ut mindre antibiotika, og bare når det er nødvendig. Befolkningen må få bedre kunnskap om antibiotika. Vi vil vurdere informasjonskampanjer for å unngå unødvendig bruk, sier helseminister Bent Høie (H). Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Høie: - Fastlegene må lukke medisinskuffen

Sist oppdatert:
Fastlegene må lære seg å forskrive mindre antibiotika, og pasientene må venne seg til at ørebetennelse og bronkitt gjerne går over av seg selv.

Det var klar beskjed fra helseminister Bent Høie (H) da han tirsdag la fram målene i regjeringens femårsplan for å bekjempe antibiotikaresistens. Helsevesenet skal kutte antibiotikabruk med 30 prosent innen 2020.

– Vi er nødt til å sette oss ambisiøse mål fordi dette er en alvorlig, global helsetrussel, sier helseministeren.

Det innebærer at folk må forstå at de ikke alltid kan få antibiotika når de er syke. Pasienter må også innse at det ikke alltid er påkrevet. En del sykdommer, som luftveisinfeksjoner, går som regel over av seg selv.

– Mitt klare råd til pasientene er: Lytt til legen. Antibiotika skal kun brukes når det er helt nødvendig, sier Høie.

Lærer opp fastlegene
Den store utfordringen i helsesektoren er nettopp fastlegene. Primærhelsetjenesten forskriver 90 prosent av all antibiotika.

Nå anmoder Høie legene om å bli mer restriktive og mer oppdaterte. For å få til det, innføres «fagfellevurdering», det vil si at legene vurderer hverandres bruk av antibiotika.

Høie starter også et pilotforsøk i Tromsø og Trondheim der farmakologer reiser rundt på legekontorene og gir legene oppdatert informasjon om riktig antibiotikabruk.

– Hvis det gir gode resultater, så kan det bli utvidet til resten av landet, sier han til NTB.

Målet er at antall forskrivninger skal ned. I dag er det 430 antibiotikaresepter per tusen pasienter. Dette tallet skal ned til 250 per tusen pasienter – samme nivå som i Sverige. Selv om Norge ligger ganske bra an på internasjonale sammenligninger, så er land som Nederland, Tyskland og Estland også flinkere enn oss.

– Norge skal sette seg mål å bli blant de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker, opplyser helseministeren.

Helsemyndighetene har også hatt problemer med å holde oversikt over hvordan antibiotikaresistens rammer. Nå innføres en ny diagnosekode, slik at man får bedre kontroll med bruken, ifølge Høie.

Fire departementer står bak strategien for å kutte antibiotikabruken.

Fakta: Fakta om strategi mot antibiotikaresistens:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Regjeringen innfører blant annet disse tiltakene for å få ned antibiotikabruken:

* Informasjonskampanjer om fornuftig antibiotikabruk.

* Fylkesvise smittevernkonferanser for kommuneleger og annet helsepersonell.

* Krav om diagnosekode på alle antibiotikaresepter til mennesker.

* Vurderer et system for tilbakemelding til allmennleger og dyrehelsepersonell om antibiotikabruk i egen praksis.

* Forbedret overvåking og analyse av forekomsten av resistente bakterier, både i kliniske isolater, i befolkningen og av infeksjoner i helsetjenesten.

* Sikre høy vaksinasjonsdekning og støtte arbeidet med utvikling av nye og bedre vaksiner globalt.

* Vurdere å screene andre utvalgte mikrobielle resistensegenskaper i tillegg til MRSA ved innleggelse i helseinstitusjon.

* Aktivt støtte forslag som kan minske antibiotikabruken i EU-sammenheng, ta initiativ for å få innført et internasjonalt forbud mot bruk av antibiotika som vekstfremmer.

* Jobbe for at veterinærer ikke har fortjeneste på å skrive ut antibiotika. (©NTB)

Bekymret for kjæledyr
Overforbruk er et problem også i landbruket. Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) sier utviklingen er god, men at bruken bør ned med ytterligere 10 prosent. Fagmyndighetene diskuterer nå hvordan de best skal angripe problemet, blant annet i kyllingproduksjon. Norske kyllinger har fått fôr tilsatt narasin, et stoff med antibakteriell effekt som klassifiseres som antibiotika i flere land.

– Vi må se på hva vi skal erstatte narasin med. Hvis det erstattes med en annen type antibiotika, er vi like langt, sier Listhaug. Regjeringen vil i løpet av høsten komme med en handlingsplan med mer konkrete tiltak for matsektoren.

Samtidig retter Listhaug en advarende pekefinger mot veterinærene. Antibiotikabruk til kjæledyr har økt, og veterinærene er ofte kjappe til å kjøre på med bredspektret variant fra første stund.

– Det er mulig vi har vært mer opptatt av antibiotikabruk i landbruksproduksjon fordi det er mat som vi skal spise, men man har vært mer slepphendte på kjæledyr, sier hun. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere