RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Helseminister Bent Høie (H) sier han forstår frustrasjonen som pårørende som Finn Helge Quist føler over kreftmedisiner som ikke er tilgjengelig på norske sykehus.
Helseminister Bent Høie (H) sier han forstår frustrasjonen som pårørende som Finn Helge Quist føler over kreftmedisiner som ikke er tilgjengelig på norske sykehus. (Helse- og omsorgsdepartementet)

Høie svarer på kritikken: Vil ha raskere saksbehandling for banebrytende kreftmedisin

Sist oppdatert:
- Kreftpasienter dør, mens Norge somler med saksbehandlingen, advarte Finn Helge Quist i Nettavisen søndag. Nå varsler helseministeren endringer.

OSLO (Nettavisen): - Norge er ingen sinke når det gjelder å ta i bruk nye og banebrytende kreftmedisiner, men industrien selv krever ofte altfor høye priser, sier helseminister Bent Høie (H) til Nettavisen. Samtidig er han opptatt av at saksbehandlingsrutinene skal være så effektive som mulig og sier dette er noe departementet vil følge opp.

Se saken: Frykter at kona dør mens de venter på kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge

Søndag skrev Nettavisen om Finn Helge Quists kamp for at norske myndigheter får opp farten og raskere godkjenner nye og banebrytende kreftmedisiner som er kommet på markedet. Med en kone som er diagnostisert med en uhelbredelig kreftsykdom og har hatt flere tilbakefall, vil ikke Quist slå seg til ro med at livsforlengende medisiner som blant annet brukes på danske sykehus ikke er godkjent i Norge. Quist har tatt initiativ til en demonstrasjon foran Stortinget 28. august og har fått mange med seg.

Forstår frustrasjonen

Til Nettavisen sier helseminister Bent Høie at han forstår den frustrasjonen og utålmodigheten kreftpasienter og pårørende føler når de hører om nye medisiner som kan forlenge livet til pasienter med uheldbredelige kreftsykdommer. Samtidig sier han at Norge er et av landene som ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk nye medisiner. Selv om det er vanskelig å skaffe til veie god og sammenlignbar statistikk for faktisk bruk av nye kreftlegemidler på tvers av land, viser Høie blant annet til en studie fra den Den europeiske forening for medisinsk kreftbehandlingen (ESMO) som plasserer Norge i front på dette området.

Nasjonale forskjeller

Høie sier man i debatten må skille mellom det å få en markedsføringstillatelse og finansiering av bruken gjennom helsetjenesten. EU har et såkalt hurtigspor når det gjelder markedsføringstillatelser, mens det er store ulikheter fra land til land når det gjelder finansiering av bruk i helsetjenesten og hva det innebærer.

- Når vi har sagt ja i Norge, er det et ja til alle som har den typen sykdom. Slik er det nødvendigvis ikke i alle andre land, sier helseministeren.

Høie peker videre på to hovedutfordringer når det gjelder å få nye og banebrytende medisiner dekket av helsetjenesten i Norge. Han sier det ofte står på manglende dokumentasjon fra leverandørene selv - og om pris og vilkår.

- Priser på grensen til det umoralske

- Produsentene opererer med en offisiell pris på sine medisiner, men når det gjelder den type medisiner vi snakker om her, er det ingen grunn til å tro at noe land betaler den prisen. Den er ofte veldig høy og står ikke i forhold til effekten. Det kan dreie seg om flere millioner kroner per pasient. Det som skjer er at det enkelte land inngår hemmelige avtaler med industrien. Dette mener jeg er prinsippielt uheldig, men jeg har også sagt at det er noe vi må akseptere. Men det er slik at industrien forsøker å presse prisene opp - noen ganger til et nivå jeg mener grenser til det umoralske. Jeg forstår at industrien skal ha dekket inn sine kostnader til forskning og utvikling, men de skal ikke få diktere prisene, sier Høie.

I en debatt på Dagsnytt 18 mandag kom det fram at Statens legemiddelverk bruker prinsippet «først inn, først ut» i saksbehandlingen. Det betyr at finansiering av legemidler gjennom helsetjenesten behandles i tur og orden uten noen form for prioritering.

Ønsker raskere saksbehandling

Nå sier helseministeren at han vil se på denne praksisen.

- Vi vil se på muligheten for at nye og banebrytende legemidler, der det foreligger dokumentasjon, kan prioriteres i søknadsbunken hos Statens legemiddelverk, sier Høie til Nettavisen.

- Positive signaler

Finn Helge Quist sier til Nettavisen at dette er nye og positive signaler.

- Jeg er glad for å høre dette og håper og tror det ikke bare er snakk før stortingsvalget, men at det blir endringer. Samtidig må jeg få si at jeg stiller meg undrende til at denne praksisen med én søknadsbunke i Legemiddelverket har fått eksistere og at det må mas fra en pårørende til for få til noe som burde vært en selfølge.

Quist sier det er til dels grelle eksempler på lang saksbehandlingstid for livsforlengende kreftmedisiner. Han nevner kreft-medikamentet Daratumumab og sier dette har vært til saksbehandling i over to år.

- Det ble første gang innmeldt 9. mai 2015 og er fortsatt ikke ferdigbehandlet. Medikamentet er beskrevet av internasjonale forskere og kreftleger som det største gjennombrudd på 40 år i behandlingen av benmargskreft, og norske pasienter venter fortsatt. Medikamentet er for lengst tatt i bruk i de aller fleste lang i EU, samt i USA, sier Quist og mener dette illustrerer hvorfor det er på høy tid å gjennomgå saksbehandlingspraksisen i Norge på slike saker.

Quist ber Høie komme med bindende formuleringer i form av en instruks fra statsråden til Helsedirektoratet.

- Dette er noe som bør kunne innføres umiddelbart, sier Quist.

- Skal tilby moderne kreftbehandling

Helseministeren har tirsdag kveld utdypet sitt syn på kreftleggemidler i en bloggpost. Her skriver han at Norge er og skal være et land som tilbyr moderne kreftbehandling som staten betaler for og som prioriteres etter «demokratisk vedtatte prinsipper og systemer».

Les Høies blogg her: Tilgang til nye kreftlegemidler er viktig

Har du sett denne videoen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere