RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Historisk mange tronarvinger

For første gang siden unionsoppløsningen i 1905 er det nå fire arvinger til den norske tronen. Gjennom store deler av 1900-tallet hadde landet bare én tronarving.

Forrige gang det fantes så mange som fire arvinger til den norske kongemakten, var før unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Oscar II var norsk konge, og alle de fem som den gang hadde arverett, var svenske prinser.

Norsk tronarving
Først i rekken stod hans sønn, kronprins Gustaf (senere Gustaf V av Sverige), deretter hans sønner Gustaf Adolf (senere Gustav VI Adolf av Sverige), Wilhelm og Erik. Femte- og sjettemann i arverekken var kronprins Gustafs brødre, Carl (kronprinsesse Märthas far) og Eugen.

Da Haakon VII steg i land som norsk konge i 1905, bar han landets fremtid på armen. Lille prins Alexander hadde fått navnet Olav, og var Norges nye kronprins.

Helt til 1937, da kronprinsesse Märtha endelig fødte en sønn (vår nåværende konge), var Olav eneste arving til den norske tronen.

Kvinnelig arverett
Fra kong Haakons død i 1957 hadde Norge igjen bare en tronarving, og dette endret seg ikke før kronprins Haakon ble født i 1973.

Tallet ble fordoblet i 1990, da en grunnlovsendring innførte kvinnelig arverett til tronen, og sørget for at også prinsesse Märtha Louise fikk sin plass i arverekken.

Det ble imidlertid bestemt at lovendringen ikke skulle få tilbakevirkende kraft, slik at Haakon fortsatt skulle gå foran sin to år eldre søster.

Da prinsesse Märtha Louise fikk en datter i april i fjor, fikk hun tredjeplass i arverekken. Både Märtha og lille Maud Angelica må imidlertid finne seg i å bli skjøvet nedover på listen etter at kronprinsesse Mette-Marit onsdag fødte en datter.

Den nyfødte er nummer to i arverekken, etter sin far, kronprinsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere