RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvordan kan du hjelpe berørte?

Sist oppdatert:
Forsker Kari Dyregrov understreker at det er viktig at familie og venner til berørte av jordskjelvkatastrofen i Asia er til stede og lytter til opplevelsene de har å fortelle. Les hennes kronikk.

Les hele kronikken til Dyregrov via lenken under saken.

- Nå kommer de hjem de som var midt oppi infernoet; barn og voksne med opplevelser vi har vansker med å forestille oss. De bringer med seg sterke traumatiske minner og mange må leve videre i angst og usikkerhet i forhold til sine kjære som fortsatt er savnet, skriver Dyregrov i en kronikk i TV 2 Nettavisen.

Dyregrov arbeider som forsker ved Senter for Krisepsykologi i Bergen og har ti års erfaring med forskning omkring etterlatte og pårørende ved dødsfall. Nå arbeider hun med et postdoktorstipend hvor hun studerer hvordan møtet mellom sosiale nettverk og kriserammede mennesker kan gjøre best mulig.

Magne Raundalen og Atle Dyregrov fra Senter for Krisepsykologi har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veiledning til støtte for oppfølging i skolene. Les den her

Forskning viser at det sosiale nettverket av familie og venner har de største ressursene til å lege de mentale sårene.

- Det er familiemedlemmene og vennene som står de flodbølgerammede nærmest som vil ha førstehåndskunnskapen om hvem de er, hva de trenger og hvordan de best kan støttes. Derfor blir nettopp disse personene så viktige for de rammede i tiden som kommer, understreker Dyregrov.

Noen av rådene til Kari Dyregrov (les alle rådene i kronikken under):

  • Vær psykisk og fysisk til stede. Det vil være til stor hjelp av de rammede slipper å være alene den første tiden.
  • Lytt til de hva til da har opplevd. Unngå å falle for fristelsen til å gi råd eller si du forstår - det gjør du sjelden.
  • Praktisk hjelp kan være vel så viktig. Dagligdagse oppgaver som husarbeid eller matlaging.
  • Hjelp på den berørtes premisser. Snakk med den rammede om hva de ønsker hjelp til. Unntaket er om den berørtes ønsker åpenbart ikke er til beste for ham eller henne.
  • Fang opp faresignaler. Det kan være vedvarende konsentrasjons- og søvnvansker, påtrengende minner og forvregninger av opplevelsene.
  • Avlastning av foreldrerollen. En ofte savnet og kjærkommet hjelp. Eks. lekselesing, kjøring eller omsorg og nærhet.
  • Sosial stimulering. Foreslå aktiviteter den rammede tidligere var glad i, som kinobesøk, tur på fjellet eller trening.

Les hele kronikken til Dyregrov via lenken under saken.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere