RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Berit Roald / SCANPIX

Imot å teste gravide

Sist oppdatert:
Dødsbakterien som har tatt livet av åtte spedbarn til tross - Norsk gynekologisk forening vil ikke endre rutinene for testing.

Norsk gynekologisk forenings motstand mot testing, eller såkalt screening, av gravide, står ikke uten motstand i fagmiljøene i Norge.

- Gruppe B streptokokker (GBS, red.anm.) er en av de viktigste gruppene til død hos nyfødte barn i dag. Jeg synes man bør gjøre noe aktivt for å forebygge dette sykdomsbildet, sier seksjonsoverlege Alf Medberg ved nyfødtavdelingen på Sykehuset i Vestfold, til TV 2 Nettavisen.

Debatten om screening har pågått i mange år. Etter tirsdagens nyhet om en signifikant økning i antall døde til nå i år, aktualiseres debatten ytterligere. Hittil i år er åtte spedbarn døde og 24 blitt alvorlig syke som følge av en langt mer aggressiv variant av bakterien.

Se de viktigste argumentene for og mot screening lenger ned i saken.

I disse dager legger Norsk gynekologisk forening siste hånd på en revidert utgave av sin Veileder i fødselshjelp. Til nå har foreningen vært imot innføring av GBS-screening i Norge, til tross for svært enkle tester og behandlingsmetoder.

- Og vi kommer ikke til å endre vår innstilling til screening i den nye utgaven, sier styremedlem i Norsk gynekologisk forening og overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus, Knut Hordnes, til TV 2 Nettavisen. Hordnes har også skrevet doktorgrad om GBS.

- Ulogisk
Til tross for motstand mot screening, heter det likevel i Veilederen i fødselshjelp (ekstern lenke, se side 53) at gravide som har påvist GBS bør få antibiotikabehandling.

- Slik sett kan man si at det er en ulogisk konklusjon. Vi er mot screening, men for behandling dersom det er påvist. Så denne metoden er ikke særlig god, innrømmer Hordnes.

Han mener det foreløpig er for tidlig å slå fast om dette er en bølge eller en ny trend.

- Hvis det blir en reell økende tendens, er det klart at vi må foreta avveiningene på nytt, sier Hordnes.

Argumenter for og mot screening:

Knut Hordnes, Haukeland sykehus:
- De aller fleste spedbarn smittes ikke av GBS. Hvis man likevel velger å behandle 30 prosent av alle gravide med antibiotika øker faren for mer resistente bakterier. Dermed forsvinner noe av gevinsten, og risikoen øker for at barna kan dø av andre og mer motstandsdyktige bakterier.

- Tester man gravide tidlig i svangerskapet og gir påfølgende antibiotikabehandling, er likevel 60-80 prosent bærere ved fødselen. Da er man like langt og man har brukt mye antibiotika, med økt fare for resistente bakterier.

- Alternativet er å teste gravide i uke 38 av svangerskapet, men en slik rutine vil ikke innbefatte dem som føder for tidlig.

- En siste strategi, som brukes mest i dag, er å teste kun dem som har størst risiko: kvinner som har fåttt syke barn tidligere, eller ved langvarig vanngang og truende prematur fødsel.

- De aller fleste får bivirkninger av antibiotika. Gis denne behandlingen til titusenvis av gravide hvert år vil noen av dem få alvorlige allergiske reaksjoner.

Alf Medberg, Sykehuset i Vestfold:
- I USA har det vært en nedgang i alvorlige sykdommer og tilsvarende dødelighet hos spedbarn med rundt 50 prosent etter at screening-programmet ble innført.

- USA har ikke registrert større risiko for andre infeksjoner hvis mor får antibiotika under fødselen.

- Frykten for mer resistente bakterier er overdrevet. Det dreier seg kun om noen få doser penicillin ved fødsel.

- GBS-bakteriene kan ta livet av et barn på noen få timer. Jo før man kommer i gang med behandlingen jo bedre

- Screening vil identifisere dem som er GBS-smittet og man kan iverksette tiltak. Antibiotikabehandling under fødselen behandler både mor og barn.

- Selve screeningenprogrammet er billig å gjennomføre. Gravide kan utføre testen hjemme.

Les mer om GBS på Folkehelsa sine nettsider (ekstern lenke)

- Betydelig helsegevinst
Flere fødselsoverleger TV 2 Nettavisen har snakket med er helt uenig i gynekologenes konklusjon i screeningspørsmålet. En av dem, seksjonsoverlege Alf Medberg ved nyfødtavdelingen på Sykehuset i Vestfold, forteller at han siden 1999 har hatt 23 GBS-tilfeller og to dødsfall på sin avdeling.

- Vi må huske at dette dreier seg om en svært alvorlig og dødelig sykdom. Det er der fokus må ligge, ikke at de aller fleste blir friske med dagens rutiner. Screening og oppfølging hindrer at nyfødte barn dør, og det er en betydelig helsegevinst, sier Medberg.

Helse- og Omsorgsdepartementet sier til TV 2 Nettavisen at de avventer råd fra Sosial- og helsedirektoratet før de ønsker å ta stilling til om screening av gravide bør revurderes i Norge.

Medberg mener uansett at det ikke bør være gynekologene som får siste orde i denne debatten.

- Gynekologene sitter med kvinnene før fødselen. Men det er vi som sitter med pasientene som dør. Det er vi som ser de syke barna, sier Medberg.

Diskuter dødsbakterien i Veggavisen

Støtter screening
For det er barna saken dreier seg om. Det sier flere mødre som har mistet sine barn som følge av GBS til TV 2 Nettavisen.

Agnete Algerøy Ernstzen er en av dem. I 2000 mistet hun sin førstefødte kun 17 timer etter fødselen.

- Jeg mener helt klart at man bør screene alle gravide. For oss var det for sent da vi oppdaget smitten, sier Agnete til TV 2 Nettavisen.

Hun var på ferie i Danmark da fødselen begynte. I forkant hadde hun følte seg dårlig og hatt flere urinveisinfeksjoner, noe som er ett av symptomene på GBS. Men hun ble aldri testet.

Fem timer etter at datteren ble født kom de første tegnene på at datteren var syk. 12 timer senere døde hun.

«Ikke vanlig praksis»
Etterpå kom forklaringen. Agnete hadde GBS-bakterier i kroppen. Hadde legene visst det, kunne hun fått antibiotika under fødselen.

Siden den gang har Agnete fått tre barn. Ved hver fødsel har hun fått antibiotikabehandling, som anbefalt. Men det har ikke vært lett.

- Da jeg kom til Norge og var blitt gravid igjen opplevde jeg det at helsepersonell og leger bare trakk på skuldrene da jeg fortalte hva jeg hadde blitt forklart i Danmark. Beskjeden var klar: «Det er ikke vanlig praksis i Norge». Det har gått bra, men jeg har måttet kjempe for å få antibiotikabehandling til meg og barna. Jeg har inntrykk av at Norge er mye mer restriktiv enn andre nordiske land når det gjelder forebyggende antibiotikabehandling under og etter fødselen, sier Agnete til TV 2 Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere