RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat (Privat)

Ingen oversikt over blind vold

Sist oppdatert:
Uprovosert vold, som den Sandra (22) ble utsatt for, blir ikke registrert statistisk. Derfor vet ikke politiet hvor stor del såkalt uprovosert vold utgjør av alle voldshendelser.

De siste ukene har Nettavisen skrevet flere saker om overfallet av Fredrikstad-jenta Sandra Isaksen, som helt uprovosert ble overfalt av en gjeng på 10-12 personer på Notodden.

Sandra ble slått og sparket gjentatte ganger i ansiktet og på kroppen, og måtte sy flere sting i bakhodet etter angrepet.

Les også: - Tenkte at nå dør jeg

- Vi vet ikke hvor mange
Mange har reagert på det brutale angrepet, og så langt er fire personer pågrepet og siktet i saken.

Nettavisen har derfor spurt Justisdepartementet om hva de synes om saken, og hvor stort problemet er og hva som gjøres for å få ned tallene på uprovosert, såkalt blind vold i samfunnet.

Men; verken departementet eller politiet har oversikt over hvor stort problemet faktisk er.

- Politiet fører ikke statistikk over såkalt blind vold. Derfor vet vi ikke hvor stor del såkalt uprovosert vold utgjør av alle voldshendelser, får Nettavisen opplyst hos Justisdepartementet.

Departementet påpeker at politiet gjennom etterforskningen i mange sammenhenger kan avdekke visse motiv knyttet til volden, mens det i andre tilfeller ikke lar seg gjøre.

- Det er lite blind vold
Samtidig opplyses det om at blind vold ikke er et stort problem i Telemark, der Notodden ligger.

- Ifølge Telemark politidistrikt har man ikke mye såkalt blind vold i distriktet. Noen tilfeller finnes, men de er unntakene, ifølge telemarkspolitiet, skriver Justisdepartementet i en e-post.

Dette forteller politiet og departementet, til tross for at de altså ikke har noen statistikk på området.

Departementet påpeker i tillegg viktigheten av å kartlegge volden:

- Jevnlige analyser for å kartlegge hvor volden finner sted er et viktig grunnlag for målretting av innsats.

Statistikken, som tar for seg all type vold, viser imidlertid at antall anmeldte saker hadde en nedgang på 3,8 prosent fra første halvår i fjor, til første halvår i år.

Les også: Her er helten som reddet Sandra

- Ingen flere pågrepet
I Sandra-saken ble fire personer pågrepet og siktet om lag en uke etter angrepet. Tre unge jenter, og en gutt. Siden da har ingen flere blitt pågrepet, opplyser politiet.

- Det er fortsatt fire personer som er siktet i saken, sier politiadvokat Asle Sandnes ved Telemark politidistrikt til Nettavisen torsdag.

De fire er siktet for legemsbeskadigelse, eller medvirkning til dette.

- Tre av dem erkjenner delaktighet i episoden, og en nekter, sier Sandnes.

- Det skal jo ha vært 10-12 personer som var med på angrepet. Blir det flere pågripelser i saken?

- Ikke som vi har på trappene, nei. Formålet med en pågripelse vil også være ganske utvannet når det har gått så mye tid også. Vi får vurdere om det er andre personer vi vil gi status som mistenkt, sier politiadvokaten.

- Skal prioriteres høyt
Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet, ønsker ikke å gå inn i Sandra-saken, men vektlegger overfor Nettavisen at bekjempelse av denne typen vold, er viktig.

- Hendelsen på Notodden kan jeg ikke kommentere spesielt, men på generelt grunnlag er vold alvorlig kriminalitet som skal prioriteres høyt, sier Pedersen.

Han sier det er en offentlig oppgave å bekjempe vold.

- Vold er et uttrykk for grove krenkelser som går hardt utover ofrene. Det gjelder også såkalt blind vold. Dette er det en offentlig oppgave å bekjempe, sier Pedersen.

- Også et felles ansvar
Han påpeker at volden ikke bare får konsekvenser for den som direkte blir utsatt, men at det i tillegg har virkninger for hele samfunnet, fordi vold skaper utrygghet også blant de som ikke blir direkte berørt.

- Derfor må vi gjøre alt vi kan for å redusere volden i Norge. Selv om offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å skape trygghet, er det også et felles ansvar å sørge for at publikum opplever det trygt å ferdes, særlig i byenes sentrumsstrøk, sier Pedersen, og legger rosende til:

- Jeg vil også peke på at politimestrene har gjort en stor innsats for å forebygge at voldskriminalitet skjer og for å følge opp dem som blir ofre for vold, sier han.

Justisdepartementet opplyser at det i voldssaker gis prioritet når det gjelder etterforskning og påtalebehandling, «for å ivareta hensynet til raske og gode påtaleavgjørelser».

- Voldssaker med ungdom påtaleavgjøres innenfor lovens frist på 42 dager, påpeker departementet overfor Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere