RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SKJULTE SEG I DETTE HUSET: Ingvild Stensrud holdt seg i ro i bygget bak, etter at hun ble skutt i foten og skulderen. Rundt henne ble syv personer skutt til døde.
SKJULTE SEG I DETTE HUSET: Ingvild Stensrud holdt seg i ro i bygget bak, etter at hun ble skutt i foten og skulderen. Rundt henne ble syv personer skutt til døde. Foto: Heidi Schei Lilleås

Ingvild (20) ble skutt på Utøya: - Det tok bare noen minutter før det ble normalt å være her

Sist oppdatert:
Ingvild Stensrud overlevde 22. juli - og har store forventninger til årets sommerleir.

UTØYA (Nettavisen): I 2011 var Ingvild Stensrud (20) på Utøya.

Vi sitter like foran det huset, som ble hennes skjulested de grufulle timene.

- Jeg ble skutt en gang i beinet og en gang i skulderen. Jeg var der frem til politiet kom. Vi var tre av ti som overlevde der, sier tidligere leder i Telemark AUF til Nettavisen – og peker opp på det gråblå bygget.

Nå er hun tilbake på leir.

- Jeg var aldri i tvil om å reise tilbake, sier hun.

- Hvordan er det å være tilbake?

En av oppgavene til Ingvild er å passe på at teltene ikke står for nærme hverandre.

- Jeg har vært litt usikker på forhånd, men nå føler jeg bare at jeg er på leir. Det tok ikke mange minuttene før det ble normalt, selv om det for meg ikke kommer til å bli helt normalt. Men for de fleste som kommer hit for første gang, blir opplevelsen «å være på leir». Det er det som er fantastisk!

Les også: - Det er godt å være hjemme igjen

Vi sitter midt i teltleiren, et av hennes favorittsteder på øya.

- For meg har det vært viktig å leve normalt. Så da jeg kom ut fra sykehuset, var jeg raskt tilbake på skolen. Jeg var veldig aktiv, så jeg ville tilbake til det arbeidet også, hvor mange av vennene var.

Ingvild Stensrud synes det er godt å være tilbake på Utøya.


- Hvem hjalp deg etter 22. juli 2011?

- Mine foreldre fulgte meg veldig tett, og de var flinke til å se på meg «som før», de behandlet meg ikke noe annerledes, jeg fikk ingen sovepute. Det tror jeg hjalp, samtidig som moren min var obs på at jeg ikke skulle få posttraumatisk stress, forteller hun.

- Så foreldre og vennene mine i AUF var til mest støtte på veien videre.

- Hvilke forventninger har du til denne leiren?

Det er mye liv og latter på øya fredag formiddag.

- Jeg tror det blir kjempegøy, og håper vi vinner volleyball- og fotballturneringen, at det blir fine konserter i kveld, at jeg får nye venner og treffer igjen gamle. Jeg skal bare være her to dager, og angrer allerede – etter en time, ler hun.

- Jeg håper det skal bli som det har vært før, jeg håper det.

Les også: Huitfeldt om Hadia Tajik-utspill: - Siv Jensen må beklage

- Dette er noe annet
Hun synes tiden er inne for en ny sommerleir.

- AUF har vært flinke til å snakke med de etterlatte, og leiren er kortere enn den pleier å være, så vi går forsiktig frem.

Fotball er populært.

Ingvild sier hun verken får flashback til angrepet for fire år siden – eller er redd.

- Nei, jeg er ikke det. Dette er noe annet, og jeg er så kjent her. Jeg har vært her siden jeg var 13 år gammel. Sommerleirer på Utøya har preget meg mye mer enn 22. juli, sier hun.

Kjent og kjært.

- For meg er det viktigste nå, at jeg er i aktivitet. Jeg skal være vakt og passe litt på i teltleiren. Det å gjøre ting, hjelper.

- Jeg vet egentlig ikke om jeg burde snakke så mye med journalister, men jeg sier som regel ja, sier hun.

- For oss er det fint å få med det perspektivet du har, som opplevde 22. juli, og er et eksempel som en som nå lever en «normal» tilværelse, trass i dine erfaringer.

- Ja, der er folk veldig forskjellige. Noen vil ikke tilbake, andre vil kun når det er markeringer – og så er det de som vil på leir.

Over 1000 AUFere er samlet under fredagens åpningen av den første AUF-lerien siden terrorangrepet på Utøya.


- Jeg var veldig ung

- Hvordan vi du si 22. juli har preget deg?

- Jeg var veldig ung, 16 år, så jeg vet ikke hvor mye den endret ungdomstiden min. Det kan hende jeg hadde vært en annen person, men det får jeg aldri vite.

Ingvild er student og skal fortsette med studier i statsvitenskap i Oslo til høsten.

AUF: «- Nå har vi tatt øya tilbake.» Øye, som for alltid, vil forbindes med mye glede - og dyp sorg.

Massemorderen Anders Behring Breivik tenker hun lite på.

- Men det er vanskelig å uttale seg om ham uten at noen kan føle seg støtt, sier hun – og legger til at:

- Han er ikke lenger en del av samfunnet, han er avskjermet fra det. Jeg har ikke noe fokus på ham. Han er ikke en del av mitt liv, sier hun.

- Dit tar man med kjæresten
Ingvild Stensrud snakker fort og energisk. Hun nærmest tripper, der hun sitter på benken og ser seg omkring.

- Jeg har alltid følt meg ekstremt inkludert, fra jeg kom hit som 13-åring. Hele AUF har preget hele min ungdomstid, lært meg masse og preget mine valg.

- Har du noen favorittplasser på øy?

Fredag morgen våget noen tøffinger seg ut i Tyrifjorden.

- Godt spørsmål, men alle plassene har sin funksjon. På teltplassen møter du alltid folk, det er gøy. Oppe i cafébygget er det veldig fint. Og – det har alltid vært kult å henge på røykehjørnet, selv om jeg ikke røyket selv. Der var de kule folka.

Hun sier hun ferdes rundt på hele øya – fortsatt.

- Det å gå mellom de forskjellige områdene er veldig fint, som på «Kjærlighetsstien»:

- Hva skjer der da?

- Dit tar man med kjæresten sin, det må man. Men det er ikke slik at man går dit for å få seg en kjæreste på veien, ler hun.

- Kan ikke dvele ved det
- Hva synes du om minnesmerket?

- Jeg synes det er veldig fint: Nøytralt og tilbaketrukket fra resten av leiren. Det dominerer ikke hele leiren. Der kan man fortsatt høre liv fra leiren, men du ser ingen. Jeg liker det. Øya har så mange historier …, reflekterer hun.

Her minnes ofrene for terroren 22. juli 2011.


Ingvild dveler ikke ved at hun var blant de overlevende.

- Jeg tror ikke man kan dvele ved det … Så lenge jeg er aktiv og fyller livet med gode ting, går det fint.

Hun vet ikke om hun er blitt mer redd etter 22. juli:

- Kanskje barnslige frykter har sittet i lenger, jeg vet ikke. Men – det hemmer meg ikke fra å gjøre det jeg vil, bortsett fra å hoppe i fallskjerm, det tør jeg ikke, avslutter hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere