RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Isbjørn på Svalbard (Arkivbilde).
Isbjørn på Svalbard (Arkivbilde). Foto: Scanpix (Illustrasjonsfoto)

Isbjørnlandene lover større innsats

Sist oppdatert:
Isbjørnen merker klimaendringene, og den største trusselen er at isen i Arktis smelter.

Ifølge Direktoratet for naturforvaltning møttes de fem landene som har isbjørn i sommer, for å diskutere utfordringene og forvaltningen av arten. De konkluderte med at oppfølgingen av «Isbjørnavtalen» fra 1973 skal bli bedre.

Det finnes mellom 21-25 000 isbjørner, fordelt på 19 delbestander, rundt Nordpolen. Når isen i området ikke lenger er «evig» går isbjørnen en usikker framtid i møte.

Russland, USA, Canada, Grønland og Norge deltok i møtet. «Isbjørnavtalen» fra 1973 førte til at arten ble fredet blant annet på Svalbard.

Den globale oppvarmingen fører til at iskanten i Arktis trekker seg tilbake, og dette vil true isbjørnens leveområder på flere måter. Hvis utviklingen fortsetter, er det anslått en reduksjon i isbjørnbestanden på mer enn 30 prosent innen 50 år.

Direktoratet for naturforvaltning melder om mange utfordringer for isbjørnen:

Mange trusselfaktorer
Selv om konsekvensene av klimaendringer trekkes fram som den største utfordringen, hadde møtet i USA også fokus på andre utfordringer isbjørnbestandene står overfor.

- MiljøgifterIsbjørnen lever i hovedsak av sel og troner på toppen av den arktiske marine næringspyramiden. Dette gjør at isbjørn også er særlig utsatt for tungt nedbrytbare forurensningsstoffer som oppkonsentreres gjennom næringskjeden og hoper seg opp i fettvevet hos isbjørn. Vanskelige isforhold kombinert med redusert tilgang på byttedyr, kan medføre lange sulteperioder. Da forbruker isbjørnen egne fettreserver. Dermed blir stoffer som PCB, tungmetaller og "nye" skadelige stoffer som blant annet bromerte flammehemmere frigjort i kroppen og kan gi endringer i hormonbalanse og immunforsvar, og også redusere isbjørnenes forplantningsevne. Isbjørnbestanden i Barentshavet er bant de mest miljøgiftbelastede i verden.

- Tradisjonell jaktNår det gjelder direkte uttak av dyr, gir isbjørnavtalen noen unntak fra forbudet mot å drepe isbjørn. Blant annet har urbefolkningsgrupper anledning til å drive "subsistence harvest". Dette pågår fortsatt i Alaska, Canada og Grønland, og isbjørnjakta oppfattes som en nødvendig kulturelt betinget aktivitet for en rekke inuitsamfunn. Det er imidlertid en forutsetning at uttaket skal være bærekraftig; at man har god kunnskap om status og utvikling for bestandene, og at jakta er kontrollert (kvoteregulert).

- TroféjaktI den senere tid har spørsmålet om sportsjakt - eller troféjakt på isbjørn blitt brakt på bane. Salg av rettighetene til å skyte isbjørn blir sett som et viktig tilskudd til å opprettholde en del inuitsamfunn, men er kontroversielt. Selv om denne jakta eventuelt vil foregå på tradisjonelt vis og innenfor fastsatte kvoter, har den åpenbart prinsipielle sider som bør diskuteres. I dag foregår sportsjakt på isbjørn bare i Canada.

- Økende turismeIsbjørn er en viktig attraksjon for en økende arktisk turisme, ikke minst rundt Svalbard. Dette kan gi økt press på en bestand som fra før er presset gjennom forstyrrelse, forurensning, nødvergesituasjoner og lignende.

- NæringsvirksomhetI takt med at iskanten trekker nordover som en konsekvens av global oppvarming, forventes etablering av nye sjøruter og økt skipstrafikk. Endringer i isforholdene skaper også nye rammebetingelser for petroleumsnæringen og økt fokus på olje- og gassressursene i nordområdene. Begge deler kan på sikt påvirke isbjørnbestanden negativt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere